Hvorfor samarbeider vi ikke bedre om samfunnets beredskap?

På Arendalsukens trendje dag  møttes sentrale aktører til debatt rundt tematikken om hvordan ressursene i sikkerhetsarbeidet best kan organiseres, samordnes og utnyttes, før neste krise rammer.

Avgjørende rolle

Arne Stadheim, bransjedirektør Sikkerhet og Beredskap i NHO Service og Handel er tydelig på sikkerhetsbransjens avgjørende rolle i den totale beredskapen.

– Privat sikkerhet spiller en avgjørende rolle i samfunnets totale beredskap. Samfunnet står overfor økende trusler mot kritisk infrastruktur, trusler i det offentlige rom og mot nasjonal overordnet trygghet.

Totalberedskapskommisjonen har slått fast at 80 prosent av samfunnets beredskapsressurser i Norge er privat eid, men disse inviteres i for liten grad inn i planleggingen av fremtidens beredskap. Intensjonsavtalen mellom Politidirektoratet og NHO Service og Handel skulle styrke samarbeidet mellom politi og privat sikkerhet, men i praksis har avtalen hatt begrenset effekt.

– Intensjonen til sikkerhetsbransjen er ikke maktutøvelse blant aktørene.  Det handler om å få mulighet til å delta i forberedende arbeid i krisetid. Vi opplever at det er en aversjon i å ta med bransjen på disse øvelsene. De opplever at det er en redsel for bransjen skal overta noen av politiets oppgaver.

Går glipp av ressurser

Martin Holmen, adm.dir. i Securitas, påpeker et godt samarbeid mellom aktørene i normaltid, men etterlyser bedre samvirke i krisetid.

– Den private sikkerhetsindustrien har kommet langt og har et bredt spekter av tjenester i normal tilstand. Vi har 10.000 vektere i operativ stand. Normaltilstand er bra, men vi går glipp av disse ressursene i en krisesituasjon der vi ikke har trent sammen. Samvirkeprinsippet fungerer ikke i praksis. Våre vektere er til stede over hele Norge og de er ofte først på stedet. Når disse ikke blir med å trene på slike krisesituasjoner så blir det ikke godt nok samvirke. Mange av mine folk trengs i krisesituasjoner. Når planverkene ikke er samtrente blir vi ikke samstemte. Vi må se hvordan resursene kan bli mer integrert.

Etterlyser bedre oppfølging

Tereza Østbø Kuldova, forskningsleder i Arbeidsforskningsinstituttet innledet sin tale med å vise til at 80 prosent av samfunnets beredskapsressurser i Norge er privat eid.

– Staten har gjort seg avhengig av det private på mange områder. Dette er noe vi må anerkjenne hvis vi skal ta beredskap på alvor. Intensjonsavtalen blir på papiret. Vi må investere litt mer om beredskap. Sverige og Danmark har valgt ulike modeller i hvordan de innlemmer private i totalberedskapen. Forskningen kan kartlegge, men politikerne må bestemme hvordan ressursene skal brukes.

Odd Harald Hovland, justiskomiteen, Arbeiderpartiet, og Ingunn Foss, justiskomiteen, Høyre er begge positive til intensjonsavtalen, men Foss er kritisk til at den ikke følges godt nok opp.

– Det er ikke lett å få til intensjonsavtalen fordi det er ingen som ettergår dette arbeidet. Noen må ha ansvaret for at samarbeidet mellom aktørene følges opp.

Disse deltok disse paneldebatten:

Øyvind Halnes - Markedssjef, Securitas

Martin Holmen - Administrerende direktør, Securitas

Odin Johannesen - Administrerende direktør, Næringslivets Sikkerhetsråd

Terje Mikkelsen - Forbundssekretær, Norsk Arbeidsmandforund

Tereza Østbø Kuldova - Forskningsleder, Arbeidsforskningsinstituttet

Odd Harald Hovland - Justiskomiteen, Arbeiderpartiet

Ingunn Foss - Justiskomiteen, Høyre

Lars Petter Larsen - Forbundssekretær, Parat

Frode Ommundsen - Sjef Heimevernet, Forsvaret