Fellesforbundets krav i årets lønnsoppgjør

I dag omtaler VG en rekke krav som Fellesforbundet har vedtatt inn i hovedoppgjøret med Norsk Industri i 2026. Det er Norsk Industri i NHO som er motparten til Fellesforbundet i frontfaget og de konkrete kravene er ikke overlevert til Norsk Industri ennå. Frontfaget handler om å sette lønnsrammen for øvrige oppgjør. Det er ingen selvfølge at alle kravene i frontfaget får betydning for bransjer i NHO Service og Handel. Industrien og bransjene i NHO Service og Handel har helt ulike marginer, ulik andel arbeidstakere og forskjellige behov. Våre tariffavtaler på tilpasses hver enkelt bransjes særegenheter.  

Her følger likevel en kort oppsummering og vår vurdering av hva kravene innebærer. 

Forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger 

Fellesforbundet begrunner kravet i at NAV ofte bruker lang tid på utbetalinger av sykelønn og at arbeidstakere i mellomtiden kan stå uten inntekt. Men løsningen Fellesforbundet foreslår, er å flytte byrden til bedriftene, ikke å løse problemet hos NAV. Dette kravet burde Fellesforbundet rette mot regjeringen og Arbeiderpartiet som styrer Navs prioriteringer. Offentlige velferdsordninger hører ikke hjemme i tariffavtaler.

Økt kjøpekraft og generelle tillegg 

Fellesforbundet varsler klare lønnskrav med mål om økt kjøpekraft for alle. De signaliserer også at de lavest lønte skal løftes mest gjennom kronetillegg. Sammen med øvrige krav vil dette kunne presse totalrammen opp og redusere handlingsrommet for lokale tilpasninger. Bedriftene har ulik lønnsevne. NHO Service og Handel mener lave generelle tillegg, med mulighet til lokal tilpasning etter bedriftens økonomi og konkurransekraft er det som bør styre lønnsutviklingen. 

Korte velferdspermisjoner   

Forbundet ønsker også rett til permisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon. I tillegg ønsker de å styrke ordningene for korte velferdspermisjoner ytterligere. Kravet er ikke vanskelig å forstå. Samtidig vil dette bety nye pålagte kostnader for arbeidsgivere og mindre fleksibilitet i bransjer som allerede har bemanningsutfordringer.   

Etter- og videreutdanning 

Fellesforbundet vil også løfte temaet etter- og videreutdanning i tariffoppgjøret. Her ønsker de å videreføre ordninger der ansatte får rett til utdanning uten inntektstap. Også dette er et kostnadsdrivende element dersom det innføres bredt.    

Fellesforbundets leder sier til VG at nordmenn kan gå mot «et av de beste årene for lommeboken på svært lang tid», og begrunner dette med forventninger om reallønnsvekst, lavere prisvekst og rentekutt. For de av våre bransjer, som fortsatt står i krevende markedsforhold, er dette bildet mindre optimistisk. Arbeidstakerne må få del i verdiskapingen og trygge jobber, og nettopp derfor er det viktig at innretningen på lønnsoppgjøret ikke hindrer inkludering i arbeidslivet når vi mangler arbeidskraft, eller pålegger bedriftene å være bank for et Nav som ikke fungerer.   

Vår vurdering

Summen av kravene, men særlig forskuttering av sykepenger, vil kunne svekke bæreevnen til mange virksomheter i tjenestenæringene. Dette er bransjer med små marginer og mange ansatte, og krav som øker de faste kostnadene dramatisk kan gjøre det mindre attraktivt å være tariffbundet. Det kan også gjøre det vanskeligere å inkludere mennesker som står utenfor arbeidslivet. 

Vi følger utviklingen tett og holder dere oppdatert gjennom hele oppgjøret.