Hvordan kan offentlig sektor bli en mer attraktiv kunde?

Et sentralt tema på konferansen var behovet for bedre samspill mellom offentlig sektor og næringslivet. Mange av NHOs medlemsbedrifter uttrykker frustrasjon over ubalanserte og risikofylte kontraktsvilkår. NHO har derfor gjentatte ganger oppfordret statlige oppdragsgivere til å bruke balanserte og fremforhandlede standardkontrakter, som for eksempel Norsk Standard.

Et leverandørperspektiv: Erfaringer fra Securitas

Regiondirektør i Securitas, John Erik Strømstad, delte selskapets erfaringer med anbudsprosesser under konferansen. Han pekte på seks hovedområder som særlig krevende:

1. Prosess og dokumentasjon
2. Struktur
3. Dialog og kommunikasjon
4. Fleksibilitet og innovasjon
5. Miljøhensyn
6. Risiko og balanse

– Vi bruker for mye tid på administrasjon. Det gjelder både store og små bedrifter, og det svekker konkurransekraften. Unødvendig kompleksitet gjør prosessene lange og kostbare, sa Strømstad. – Bruken av standardiserte prosesser og kontrakter er derfor helt avgjørende. Anbudsforespørslene er unike, derav ulike.

Struktur og forutsigbarhet

Enhetlige prinsipper, klare roller og balanserte kontrakter vil styrke tilliten og sikkerheten i offentlige anskaffelser. Strømstad oppfordret offentlige oppdragsgivere til å benytte seg mer av standardkontrakter utviklet i samarbeid med bransjene. Disse er laget nettopp for å gi forutsigbarhet og rettferdighet.

Dialog og kommunikasjon

God markedsdialog er essensielt for å få riktige leveranser innenfor gitte rammer. Her etterlyser næringslivet en endring i hvordan offentlige aktører stiller spørsmål:

– Spør ikke hva slags krav vi mener bør stilles. Spør heller: Hva får vi for midlene vi har? Leverandørene har løsningene – bruk dem!

Fleksibilitet og innovasjon

Dagens arbeidsliv er i kontinuerlig endring. Likevel oppleves det offentlige anbudsregimet ofte som rigid:

– Har vi et regelverk som evner å møte en virkelighet i konstant utvikling? Ikke ennå. Vi må se på nye samarbeidsformer for å finne de beste løsningene – sammen.

Miljøhensyn i praksis

Selv om miljø ofte vektes med 30 prosent i offentlige anbud, opplever mange leverandører at deres innsats ikke belønnes i praksis:

– Våre tjenester havner ofte under unntaksbestemmelser fordi de «ikke har nok miljøpåvirkning». Det oppleves som meningsløst når vi investerer tungt i miljøtiltak, sa Strømstad.

Balanse og risikofordeling

Manglende balanse og uklare spesifikasjoner skaper usikkerhet – både for leverandør og oppdragsgiver:

– Risiko må deles. Tydelige og forpliktende omfangsbeskrivelser gir riktigere gir riktigere beregning av kapasitet, pris og lønnsomhet. Uklare krav om fleksibilitet skaper usikkerhet og økte kostnader. Når kravene er sprikende, må vi legge på ekstra risiko – og det koster.

Strømstad peker samtidig på følgende utfordringer, logiske brister og uforståelige krav;

• Ensidige oppsigelsesklausuler og opsjonsutløsning skaper svært høy risiko for leverandør. Spesielt gjelder dette avtaler av lengre varighet.
  
  
• Krav uten reell etterspørsel – som krav om lærlinger uten forventning om å etterspørre vektere med fagbrev – bidrar ikke til tillit og bærekraftige løsninger.
  
  
• Krav om 80 prosent stilling til alle som skal utføre kontrakten er bra, men det henger ikke sammen når tjenesten som etterspørres utgjør mindre enn 10 timer per uke.
  
  
• Konsumprisindeks som en prisreguleringsmekanisme treffer ikke vår bransje innen tjenesteyting. Her vil vi falle i fra da våre kostnader blir høyere relatert til egen bransjestandard om 90% av industriarbeiderlønn. Det kreves i anbudene at leverandøren har tariff eller følger dette – hvorfor kan da ikke reguleringsmekanismen i kontraktene følge den tarifferte økningen? Dette er risiko vi må ta høyde for i våre tilbud flere år frem i tid.

Avsluttende refleksjon

Et godt samarbeid basert på gjensidig eierskap, klare mål og rettferdige vilkår gagner alle parter.

– Igjen: Ting henger ikke sammen. Vi trenger helhet og forutsigbarhet, avsluttet Strømstad.