Regjeringen har rett før nyttår sendt på høring et forslag til en ny lov om avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere om leie av ting. Vi trenger innspill fra berørte bedrifter. Frist er 30 mars.
Forslaget samler og tydeliggjør regelverket for et marked i vekst – fra korttidsleie og delingsløsninger til abonnement og leasing. Loven har bestemmelser som er foreslått ufravikelig til skade for forbrukeren, og vil derfor sette tydeligere rammer for standardvilkår, ivaretagelse av kunde og systemstøtte.
NHO Service og Handel har tidligere etterlyst bedrifter som kunne gi innspill til departementet før utkastet var ferdig, men nå er altså muligheten til å gi dine vurderinger på ferdig forslag.
-Høringsfristen er 30.mars. Bedriftene kan sende egne høringssvar, men også ta kontakt med oss i NHO SH for å dele innspill til et høringssvar fra oss, sier advokat Henrik Bjørge. Innspill, eventuelt kopi, kan sendes til jhb@nhosh.no
En helt overordnet oversikt følger nedenfor, og vi oppfordrer til å se i selve forslaget til lov for presis omtale av problemstillinger nedenfor – og de øvrige forslagene.
Forslaget gjelder leie av løsøre (ting) der utleier er næringsdrivende og leietaker er forbruker, og der forbrukeren får en eksklusiv bruksrett til en konkret ting i en periode. Dette skiller leie fra rene tjenester (som transport) og fra medlemskap/tilgang som bare kan brukes i utleiers lokaler.
Typiske eksempler er leie av «løsøre ( gjenstander) » som bil, sykkel/elsparkesykkel, verktøy og utstyr som kan brukes fritt utenfor utleierens kontrollsfære. Det skal tilføyes at i en del tilfeller er det tilleggstjenester knyttet til leieforholdet av tingen, og at lovverket vil berøre dette.
Her er noen eksempler:
Når loven er ufravikelig til skade for forbrukeren, må bransjen sikre at vilkår og praksis faktisk ligger innenfor lovens minstvern – særlig ved opphør, mislighold, kompensasjon og gebyrer.
For leieavtaler som er ment å vare over 30 dager foreslås det krav om skriftlig avtale. Dersom kravet ikke oppfylles, er rettsvirkningen at avtalen ikke er bindende for forbrukeren.
Elektroniske avtaler kan oppfylle kravet, men aktørene må kunne dokumentere hva kunden har akseptert og når.
Avtaletyper som vil bli berørt, blant annet Abonnement, langtidsleie og leasinglignende modeller.
Forslaget legger føringer for oppsigelse og oppsigelsesfrist, blant annet at oppsigelsesfrist ikke kan overstige én måned.
Det presiseres også at utleier ikke kan kreve leie etter oppsigelsesfristens utløp, og at avtalen ikke skal løpe videre etter tilbakelevering.
Dette betyr at fakturering/»billing»-, CRM- og kundeserviceprosesser må være rigget for korrekt stans i leiekrav og ryddig avslutning.
Bindingstid kan bare avtales dersom forbrukeren får en økonomisk fordel som står i forhold til bindingstidens lengde, og bindingstid kan bare avtales for 12 måneder om gangen.
Forbrukeren kan også kunne si opp i bindingstiden, med plikt til å tilbakebetale fordelen og eventuelt dekke utleiers tap innenfor nærmere rammer.
For virksomheter med «lås-in»-strategier kan dette kreve nye prismodeller og mer transparente beregninger.
Forslaget bygger opp et sett misligholdsbeføyelser som gjør det enklere for forbrukere å gjøre gjeldende krav ved mangler eller avbrudd.
For enkelte avtaletyper åpnes det samtidig for å avtale standardkompensasjon (penger eller f.eks. gratis bruk senere), særlig relevant der utleier har mange like objekter tilgjengelig. Kompensasjonen må stå i rimelig forhold til den manglende bruksnytten.
Forslaget peker på at utleier skal stille opplysninger om tingens tilstand ved levering til rådighet for forbrukeren og gi mulighet til å korrigere.
For mange aktører vil dette bety behov for digitale rutiner for tilstandsdokumentasjon (bilder, sjekklister, signering) for å redusere tvister.
Det foreslås begrensninger i adgangen til å betinge forskuddsbetaling utover én måned (med åpning for frivillig forskudd).
Dette kan få betydning for aktører som tilbyr rabatterte langtidsbetalinger eller «pakker» som i realiteten er leie.
Dette er de mest praktiske tersklene i virkeområdevurderingen:
Vi ønsker dialog med virksomheter som tilbyr utleie til forbrukere – enten dere driver tradisjonell utleie, abonnement, delingsløsninger eller leasinglignende modeller. Høringen reiser flere praktiske spørsmål om blant annet skriftlighet, opphør, bindingstid, kompensasjon og dokumentasjonskrav.
Ta kontakt dersom dere:
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
