NHO Service og Handel

Innhold

En god nyhet fra regjeringserklæringen er at NHO Service og Handel har fått politisk gjennomslag for måling av kvalitet i omsorgstjenester og åpenhet om resultatene. Her er oversikt over det viktigste i den politiske plattformen for våre bransjer.

- NHO Service og Handel har lenge vært en pådriver for økt kvalitet innen helse og velferd. Det vi nå ser fra regjeringen er derfor svært gledelig, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. dir. NHO Service og Handel.

Vi har gjennomgått den politiske plattformen for den nye blågrønne regjeringen. Her er hovedpunkter:

Arbeidsliv og kompetanse
  • Regjeringen vil ha et bedre samarbeid mellom arbeidsgivere, NAV, bemanningsbransjen, attføringsbedrifter og andre aktører for å få flere i arbeid. Staten må ta et større ansvar for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne og andre som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet, i egne virksomheter.
  • Stille strengere krav til NAVs tiltaksleverandører og sørge for at oppnådde resultater tillegges vekt ved tildeling av oppdrag.
  • Styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet.
  • Øke kompetansen om seriøst arbeidsliv hos offentlige innkjøpere i stat og kommune.
  • Arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet.
  • Ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.
  • Styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes.
  • Styrke programmer for kompetanseheving i arbeidslivet.
  • Innføre et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen.
  • Gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen.
  • Gjennomføre fornyelsen av de yrkesfaglige studieprogrammene.
  • Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet.
  • Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.
  • Bedre overgangsordningene mellom fagskole og høyskole/universitet.
  • Øke kunnskapen om fagskoleutdannelsen i rådgivningstjenestene.
  • Styrke program for opplæring i arbeidslivet gjennom Kompetansepluss-ordningen.
  • Vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn 
Effektivisering av offentlig sektor 
  • Hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.
  • Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.
  • Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.
  • Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen.
  • Øke produktiviteten gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor.
  • At offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.
Pensjon
  • Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlig tjenestepensjon må gi gode insentiver til arbeid, og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
  • Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven.
  • Videreføre statens bidrag i avtalefestet pensjon i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå verken når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen
Barn og unge
  • Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
  • Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene
  • Følge opp NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse slik at barnevernsloven blir en rettighetslov.
  • Sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå barns rettigheter, spesielt i et internasjonalt perspektiv.
  • Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
  • Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket
  • Sikre åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet og styrke godkjennings- og kontrollordningene med kvalitetskriterier for institusjonene.
  • Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
  • Styrke retten til ettervern for barnevernsbarn.
  • Ha som mål at søsken skal vokse opp i samme fosterhjem, der det er mulig og til barnets beste.
  • Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier.
 Handel
  • Legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen
  • Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer.
  • Forenkle reglene for søndagshandel
  • Utvide alkohollovens ytre rammer for kommunal salgsbevilling av alkohol til kl 21 på hverdager og lørdager.
  • Legge frem en stortingsmelding om forbrukerpolitikk med særlig vekt på forbrukernes rettigheter og personvernet i den digitale økonomien.
  • (generelt næring) Vurdere forenklinger i avgiftssystemet slik at særavgifter virker i tråd med formålet.
 Helse
  • Legge frem en stortingsmelding om helsenæringen som blant annet omhandler hvordan den offentlige helsetjenesten kan bidra til utvikling av innovasjon og utvikling av nye løsninger.
  • Sikre at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fungerer etter hensikten
  • Vurdere hvordan statlige tilskudd til bedriftshelsetjenester kan utvides til flere bedrifter.
  • Bidra til at kommunen i større grad legger til rette for fritt brukervalg innen hjemmetjeneste og hjemmesykepleie.
  • Gi tilskudd til netto tilvekst av plasser i sykehjem og omsorgsboliger
  • Sørge for bedre kunnskap om kvaliteten i omsorgstjenesten, både blant offentlige og private leverandører. Legge til rette for å utvide bruken av objektive kvalitetsindikatorer og målinger av brukertilfredshet i kommunene, og sikre åpenhet om denne kunnskapen.
  • Styrke både kommunal og privat utbygging av trygghetsboliger, sykehjemsplasser, hospice, demenslandsbyer og private bofellesskap.
  • Utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, både i tid og i antall kommuner.
  • Utvikle og innføre pakkeforløp for flere lidelser, herunder pakkeforløp for hjerneslag, smertebehandling, utmattelse, muskel- og skjelettlidelser, rus, psykisk helsevern og egne pakkeforløp for «kreftpasienter hjem».
  • Utvide fritt behandlingsvalg til nye områder.
  • Øke bruken av private avtalespesialister
  • Etablere økonomiske insentiver som sikrer at sykehusene rapporterer fullverdige tall til kvalitetsregistre.
  • Følge opp opptrappingsplanen for tilbudet til rusavhengige, herunder styrke ettervernet.
  • Legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
  • Innføre kommunal betalingsplikt for utskrevne pasienter innen psykisk helsevern, for å sikre forpliktende samarbeid og bedre oppfølging etter behandling.
  • Styrke tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene.
  • Styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen.
  • Styrke samarbeidet med frivillige og andre private aktører for å legge til rette for et mangfold av tilbud
  • Gradvis inkludere rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. (Merk: allerede gjort)
  • Sette kommunene i stand til å ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene.
  • Utvikle og utprøve modeller for avlastning etter modell av rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
  • Innarbeide rehabilitering i pakkeforløp der dette er en naturlig del av behandlingsforløpet.
 Sikkerhet
  • At private aktører og sosiale entreprenører i større grad skal bidra til at innsatte rekrutteres til arbeidslivet.
  • Styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet
  • Sette ned en personvernkommisjon for å vurdere personvernets stilling i Norge. Denne skal blant annet se på personvern i justissektoren, og hvordan personvernet kan sikres ved økt bruk av digitale løsninger, herunder rettighetene til brukere av sosiale medier.
Innvandring og integrering 
  • Fortsatt sørge for rask bosetting av flyktninger
  • Videreføre en differensiert mottaksstruktur med blant annet ankomstmottak, integreringsmottak og returmottak, tilpasset asylsøkernes og samfunnets behov.
  • Åpne for  flere arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS.Reformere introduksjonsprogrammet med tydelige forventninger til gode resultater og mer arbeidsrettede tiltak.
  • Innføre empowerment-kurs for kvinner som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet.
  • Vurdere nye modeller for introduksjonsstønaden med mål om raskere fullføring for deltakerne, for eksempel gjennom sluttbonuser ved fullført program.
  • Gjøre det lettere å kombinere deltakelse i introduksjonsprogrammet og ordinært arbeid.Kombinere språkopplæring med arbeidspraksis.
  • Arbeide for å fornye og forbedre norskopplæringen, slik at alle får et godt grunnlag for læring og for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.
  • Gi arbeidsgiver styringsrett til å nekte ansatte å bruke ansiktsdekkende plagg i arbeidstiden.
  • Vurdere ordninger der private eller ideelle organisasjoner kan tilby hele eller deler av introduksjonsprogrammet.
  • Gjøre unntak fra vilkåret om dokumentert identitet for rett til å ta arbeid som asylsøker dersom søkeren deltar i et integreringsfremmende program i regi av UDI.
  • Videreføre og styrke ordninger som Jobbsjansen.
  • Gjøre det enklere for innvandrere å få godkjent utdannelse fra hjemlandet, eksempelvis helseutdanning.
 Økonomi og innovasjon
  • Senke skattenivået.
  • Fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor
  • Sørge for at innovasjonsmidler også går til utvikling av nye måter å jobbe på.
  • Forbedre skattesystemet ved å redusere skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling.
  • Integrere entreprenørskap bedre i hele utdanningsløpet.
  • Styrke samspillet mellom utdanningsinstitusjoner og privat næringsliv.
  • Gjennomgå rammebetingelsene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet.
  • Bedre muligheten for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende.
  • Heve inntektsgrensen for elev- og ungdomsbedrifter, og forenkle overgangen til ordinær bedrift.
  • Vurdere virkemidler for å fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomhet, herunder økt skattefradrag.
  • Vurdere innretningen av statlige virkemidler rettet mot tilgang på kapital i tidlig- og vekstfase.
  • Gjøre det enklere for små bedrifter å delta i offentlige anbud.
  • Sikre skattegrunnlaget ved å unngå uthuling.
  • Forebygge overskuddsflytting, sikre skattegrunnlaget og være en pådriver internasjonalt for langsiktige og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteflukt.
  • Styrke den generelle ordningen for gunstig kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift.
  • Evaluere skattefunnordningen og vurdere forbedringer.
  • Forenkle merverdiavgiftssystemet og redusere antall satser.
  • Øke bunnfradraget og rabatten for arbeidende kapital i formuesskatten.
  • Fastholde fjerningen av arveavgiften.
  • Utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag.
  • Innføre flat CO2-avgift for alle sektorer på 500 kroner og trappe denne gradvis opp i perioden. Andre relevante avgifter (blant annet HFK/PFK) økes tilsvarende. Provenyet brukes til å redusere andre skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen. Dette skal også omfatte landbruk og fiskeri, men ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene.
  • Fortsette grønn omlegging av engangsavgiften for kjøp av nye kjøretøy ved å øke CO2-og NOx-komponentene, og redusere andre komponenter. Omleggingen skal ikke øke avgiftsinntektene i budsjettet.
  • Åpne for at veibruksavgiften på diesel kan økes dersom det viser seg nødvendig for å nå målet om at 100 prosent av nybilsalget er nullutslippsbiler i 2025. Merinntektene ved eventuell avgiftsøkning skal benyttes til å redusere trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften) med tilsvarende sum.
  • Skjerpe virkemidlene for nyttetrafikk, kompensert med avskrivningssatser og annet.
  • Starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025.
  • Videreføre skattefordelene for el-bil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift i hele perioden for å nå 2025-målene.Videreutvikle Altinn som plattform, og ha som mål at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon til det offentlige én gang.
  • At hensynet til næringsutvikling skal tillegges mer vekt i gjennomføringen av forenklingstiltak.
  • Arbeide for mer samordnet og enhetlig tilsynspraksis overfor næringslivet, og styrke tilsynenes veiledningsplikt.

Se hele erklæringen

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!