Her er det viktigste for våre bransjer

- NHO Service og Handel har lenge vært en pådriver for økt kvalitet innen helse og velferd. Det vi nå ser fra regjeringen er derfor svært gledelig, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. dir. NHO Service og Handel.

Vi har gjennomgått den politiske plattformen for den nye blågrønne regjeringen. Her er hovedpunkter:

Arbeidsliv og kompetanse

• Regjeringen vil ha et bedre samarbeid mellom arbeidsgivere, NAV, bemanningsbransjen, attføringsbedrifter og andre aktører for å få flere i arbeid. Staten må ta et større ansvar for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne og andre som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet, i egne virksomheter.
• Stille strengere krav til NAVs tiltaksleverandører og sørge for at oppnådde resultater tillegges vekt ved tildeling av oppdrag.
• Styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet.
• Øke kompetansen om seriøst arbeidsliv hos offentlige innkjøpere i stat og kommune.
• Arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet.
• Ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.
• Styrke innsatsen for å redusere sykefraværet og kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes.
• Styrke programmer for kompetanseheving i arbeidslivet.
• Innføre et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen.
• Gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen.
• Gjennomføre fornyelsen av de yrkesfaglige studieprogrammene.
• Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet.
• Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.
• Bedre overgangsordningene mellom fagskole og høyskole/universitet.
• Øke kunnskapen om fagskoleutdannelsen i rådgivningstjenestene.
• Styrke program for opplæring i arbeidslivet gjennom Kompetansepluss-ordningen.
• Vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn 

Effektivisering av offentlig sektor 

• Hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.
• Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.
• Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.
• Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen.
• Øke produktiviteten gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor.
• At offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.

Pensjon

• Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlig tjenestepensjon må gi gode insentiver til arbeid, og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
• Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven.
• Videreføre statens bidrag i avtalefestet pensjon i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå verken når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen

Barn og unge

• Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
• Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene
• Følge opp NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse slik at barnevernsloven blir en rettighetslov.
• Sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå barns rettigheter, spesielt i et internasjonalt perspektiv.
• Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
• Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket
• Sikre åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet og styrke godkjennings- og kontrollordningene med kvalitetskriterier for institusjonene.
• Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
• Styrke retten til ettervern for barnevernsbarn.
• Ha som mål at søsken skal vokse opp i samme fosterhjem, der det er mulig og til barnets beste.
• Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier.

 Handel

• Legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen
• Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer.
• Forenkle reglene for søndagshandel
• Utvide alkohollovens ytre rammer for kommunal salgsbevilling av alkohol til kl 21 på hverdager og lørdager.
• Legge frem en stortingsmelding om forbrukerpolitikk med særlig vekt på forbrukernes rettigheter og personvernet i den digitale økonomien.
• (generelt næring) Vurdere forenklinger i avgiftssystemet slik at særavgifter virker i tråd med formålet.

 Helse

• Legge frem en stortingsmelding om helsenæringen som blant annet omhandler hvordan den offentlige helsetjenesten kan bidra til utvikling av innovasjon og utvikling av nye løsninger.
• Sikre at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fungerer etter hensikten
• Vurdere hvordan statlige tilskudd til bedriftshelsetjenester kan utvides til flere bedrifter.
• Bidra til at kommunen i større grad legger til rette for fritt brukervalg innen hjemmetjeneste og hjemmesykepleie.
• Gi tilskudd til netto tilvekst av plasser i sykehjem og omsorgsboliger
• Sørge for bedre kunnskap om kvaliteten i omsorgstjenesten, både blant offentlige og private leverandører. Legge til rette for å utvide bruken av objektive kvalitetsindikatorer og målinger av brukertilfredshet i kommunene, og sikre åpenhet om denne kunnskapen.
• Styrke både kommunal og privat utbygging av trygghetsboliger, sykehjemsplasser, hospice, demenslandsbyer og private bofellesskap.
• Utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, både i tid og i antall kommuner.
• Utvikle og innføre pakkeforløp for flere lidelser, herunder pakkeforløp for hjerneslag, smertebehandling, utmattelse, muskel- og skjelettlidelser, rus, psykisk helsevern og egne pakkeforløp for «kreftpasienter hjem».
• Utvide fritt behandlingsvalg til nye områder.
• Øke bruken av private avtalespesialister
• Etablere økonomiske insentiver som sikrer at sykehusene rapporterer fullverdige tall til kvalitetsregistre.
• Følge opp opptrappingsplanen for tilbudet til rusavhengige, herunder styrke ettervernet.
• Legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
• Innføre kommunal betalingsplikt for utskrevne pasienter innen psykisk helsevern, for å sikre forpliktende samarbeid og bedre oppfølging etter behandling.
• Styrke tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene.
• Styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen.
• Styrke samarbeidet med frivillige og andre private aktører for å legge til rette for et mangfold av tilbud
• Gradvis inkludere rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. (Merk: allerede gjort)
• Sette kommunene i stand til å ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene.
• Utvikle og utprøve modeller for avlastning etter modell av rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
• Innarbeide rehabilitering i pakkeforløp der dette er en naturlig del av behandlingsforløpet.

 Sikkerhet

• At private aktører og sosiale entreprenører i større grad skal bidra til at innsatte rekrutteres til arbeidslivet.
• Styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet
• Sette ned en personvernkommisjon for å vurdere personvernets stilling i Norge. Denne skal blant annet se på personvern i justissektoren, og hvordan personvernet kan sikres ved økt bruk av digitale løsninger, herunder rettighetene til brukere av sosiale medier.

Innvandring og integrering 

• Fortsatt sørge for rask bosetting av flyktninger
• Videreføre en differensiert mottaksstruktur med blant annet ankomstmottak, integreringsmottak og returmottak, tilpasset asylsøkernes og samfunnets behov.
• Åpne for  flere arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS.Reformere introduksjonsprogrammet med tydelige forventninger til gode resultater og mer arbeidsrettede tiltak.
• Innføre empowerment-kurs for kvinner som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet.
• Vurdere nye modeller for introduksjonsstønaden med mål om raskere fullføring for deltakerne, for eksempel gjennom sluttbonuser ved fullført program.
• Gjøre det lettere å kombinere deltakelse i introduksjonsprogrammet og ordinært arbeid.Kombinere språkopplæring med arbeidspraksis.
• Arbeide for å fornye og forbedre norskopplæringen, slik at alle får et godt grunnlag for læring og for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.
• Gi arbeidsgiver styringsrett til å nekte ansatte å bruke ansiktsdekkende plagg i arbeidstiden.
• Vurdere ordninger der private eller ideelle organisasjoner kan tilby hele eller deler av introduksjonsprogrammet.
• Gjøre unntak fra vilkåret om dokumentert identitet for rett til å ta arbeid som asylsøker dersom søkeren deltar i et integreringsfremmende program i regi av UDI.
• Videreføre og styrke ordninger som Jobbsjansen.
• Gjøre det enklere for innvandrere å få godkjent utdannelse fra hjemlandet, eksempelvis helseutdanning.

 Økonomi og innovasjon

• Senke skattenivået.
• Fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor
• Sørge for at innovasjonsmidler også går til utvikling av nye måter å jobbe på.
• Forbedre skattesystemet ved å redusere skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling.
• Integrere entreprenørskap bedre i hele utdanningsløpet.
• Styrke samspillet mellom utdanningsinstitusjoner og privat næringsliv.
• Gjennomgå rammebetingelsene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet.
• Bedre muligheten for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende.
• Heve inntektsgrensen for elev- og ungdomsbedrifter, og forenkle overgangen til ordinær bedrift.
• Vurdere virkemidler for å fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomhet, herunder økt skattefradrag.
• Vurdere innretningen av statlige virkemidler rettet mot tilgang på kapital i tidlig- og vekstfase.
• Gjøre det enklere for små bedrifter å delta i offentlige anbud.
• Sikre skattegrunnlaget ved å unngå uthuling.
• Forebygge overskuddsflytting, sikre skattegrunnlaget og være en pådriver internasjonalt for langsiktige og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteflukt.
• Styrke den generelle ordningen for gunstig kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift.
• Evaluere skattefunnordningen og vurdere forbedringer.
• Forenkle merverdiavgiftssystemet og redusere antall satser.
• Øke bunnfradraget og rabatten for arbeidende kapital i formuesskatten.
• Fastholde fjerningen av arveavgiften.
• Utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag.
• Innføre flat CO2-avgift for alle sektorer på 500 kroner og trappe denne gradvis opp i perioden. Andre relevante avgifter (blant annet HFK/PFK) økes tilsvarende. Provenyet brukes til å redusere andre skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen. Dette skal også omfatte landbruk og fiskeri, men ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene.
• Fortsette grønn omlegging av engangsavgiften for kjøp av nye kjøretøy ved å øke CO2-og NOx-komponentene, og redusere andre komponenter. Omleggingen skal ikke øke avgiftsinntektene i budsjettet.
• Åpne for at veibruksavgiften på diesel kan økes dersom det viser seg nødvendig for å nå målet om at 100 prosent av nybilsalget er nullutslippsbiler i 2025. Merinntektene ved eventuell avgiftsøkning skal benyttes til å redusere trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften) med tilsvarende sum.
• Skjerpe virkemidlene for nyttetrafikk, kompensert med avskrivningssatser og annet.
• Starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025.
• Videreføre skattefordelene for el-bil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift i hele perioden for å nå 2025-målene.Videreutvikle Altinn som plattform, og ha som mål at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon til det offentlige én gang.
• At hensynet til næringsutvikling skal tillegges mer vekt i gjennomføringen av forenklingstiltak.

• Arbeide for mer samordnet og enhetlig tilsynspraksis overfor næringslivet, og styrke tilsynenes veiledningsplikt.