Dette er tiltakene vi jobber med nå

-Det er i ferd med å bli en akutt mangel på likviditet for en rekke service- og handelsbedrifter. Vi snakker om uker før vi kan få en massiv konkursbølge. Dette er tilbakemeldingene vi får når vi snakker med bedriftene, og dette er bekreftes også i den siste medlemsundersøkelsen til NHO. Her ser vi at 40 prosent av bedriftene innen vår sektor har likviditetsproblemer, noe som ligger over gjennomsnittet for NHO, sier adm direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel.

-Derfor ber vi regjering og storting om å bidra, og hjelpen må komme nå.

Dette er listen over de tiltakene vi mener må prioriteres, og vi ber både om tydelig policy overfor privat sektor, om rene tilskudd, samt om lån til de som ikke kan benytte seg av de lånene som er gitt så langt:

Kompensasjon til bedrifter som er myndighetspålagt å stenge (tilskudd)  

Noen tjenestebransjer, blant annet hele frisør- og velværebransjen, er fratatt retten til å utøve sin næringsvirksomhet. Disse bedriftene står nå helt uten inntekter. Samtidig har de fortsatt faste kostnader (husleie, avgifter). Tiltakene i den første krisepakken hjelper ikke disse bedriftene i særlig grad. Staten må derfor opprette en egen kompensasjonsordning for disse bransjene. 

Dekning av faste utgifter i handel/tjenester; unngå SMB-konkurser (tilskudd) 

En rekke bedrifter innen særlig handel, men også andre bransjer, har høye faste kostnader, først og fremst til husleie. Samtidig har omsetningen falt dramatisk. Det er en reell fare for at mange går konkurs på grunn av dette. Det bør derfor etableres en ordning for bedrifter med stort inntektsbortfall, slik Danmark nå gjør. Ordningen skal gi midlertidig, delvis kompensasjon for virksomhetens faste kostnader. I Danmark gjelder ordningen alle bedrifter med minst 40 prosent inntektsbortfall, og i inntil 3 måneder. 

Låneordning til SMB som ikke kan bruke låneordningene som er etablert (lån) 

En rekke bedrifter innen tjenestesektoren, særlig SMB men også i noen grad andre, melder at de ikke vil kunne benytte seg av de to låneordningene som nå er etablert. Årsaken er først og fremst at de ikke har pant å stille som sikkerhet, fordi de ikke har maskiner, fabrikker eller andre aktiva slik f.eks. industribedrifter har. For å unngå konkurser og følge opp regjeringens ambisjon om å gjøre det som trengs for å redde bedrifter og arbeidsplasser, må det derfor etableres en egen låneordning for disse. 

Staten må bruke markedet (policy)

Offentlig sektor er en viktig motor i markedet og for næringslivet gjennom sin rolle som innkjøper av varer og tjenester. Dette er ikke tiden å terminere kontrakter med private aktører - om noen bør stat og kommune bruke privat sektor i større grad enn til vanlig. Det bør etableres ordninger som stimulerer til dette. I tillegg må regjeringen og Stortinget klargjøre at Force Majeure ikke kan benyttes av offentlig sektor som grunnlag for å si opp eller endre avtaler med private bedrifter med Covid19- effekter som begrunnelse. Det må unngås at Heimevern, Sivilforsvar el andre fortrenger avtaler med bedrifter, slik at de tar jobb fra folk som er permittert. 

Ikke-offentlige aktører innen helse og omsorgsapparatet (policy)

Regjeringen og stortinget har stilt garantier for at økte utgifter innen helse, omsorg og velferd skal dekkes. Denne garantien må også gjelde for private aktører som utgjør en del av det offentlige tilbudet gjennom kontrakter inngått med stat og kommuner.