Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, er bekymret for effekten regjeringens politikk vil ha på norske arbeidsplasser. Foto: Elin Lothe Haga
– Hver eneste uke får vi signaler om at politikken regjeringen fører, rammer norske bedrifter og arbeidsplasser. Forstår de ikke hva de gjør, spør Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. direktør i NHO Service og Handel.
En fersk næringslivsundersøkelse forteller at 8 av 10 norske bedriftsledere mener regjeringen ikke tar hensyn til bedriftenes behov, samtidig som halvparten sier de må redusere antall årsverk. Avsenderne av rapporten er et bredt spekter av næringsorganisasjoner: NHO, Finans Norge, Rederiforbundet og Virke.
Samtidig, i høstens ferskeste medlemsundersøkelse, svarer bedriftene i NHO Service og Handel at de er pessimistiske til fremtiden. Nå roper administrerende direktør, Anne-Cecilie Kaltenborn, varsko:
– Vi representerer arbeidsintensive bransjer som sysselsetter flere hundretusen mennesker. Når disse signaliserer pessimisme for tiden som kommer, er det ensbetydende med at mange mennesker risikerer å miste jobben. At så mange av bedriftene i Norge oppfatter at regjeringen ikke tar hensyn til deres virkelighet, bør bekymre regjeringen, for det bekymrer oss, sier Kaltenborn.
NHO Service og Handels medlemsbedrifter sliter med store kostnadsøkninger før regjeringen legger ytterligere sten til byrden. 3 av 4 bedrifter opplever at kostnadene har steget mer enn normalt.
Økte kostnader gir seg utslag i økte priser ut mot forbrukere og reduserer lønnsomheten til bedriftene. Litt over halvparten av bedriftene i NHO Service og Handel forventer ikke vekst, men tvert imot en reduksjon i driftsresultatet. Hver femte bedrift vil redusere aktivitetsnivået. For arbeidsintensive bedrifter betyr det gjerne færre arbeidsplasser.
I forslaget til statsbudsjett for 2023, øker regjeringen formueskatten ytterligere, og øker også utbytteskatt for norske eiere for andre år på rad. Ser en på formuesskatt og utbytteskatt alene, må norske eiere neste år betale om lag 5 mrd. kroner mer i skatt enn det de gjør i år. Utenlandske eiere slipper å betale disse skattene, og rammes følgelig ikke av regjeringens skatteskjerpelser.
– Den samlede økningen av skatter og avgifter viser hvor regjeringen mener det skal spares: I husholdninger og i private bedrifter. At regjeringen fortsetter å sende regningen til bedriftene i et år der mange allerede er i knestående på grunn av eksplosjon i energipriser, lånekostnader og råvarepriser, er ekstra ille. Dette vil ikke bare ramme norske arbeidsplasser, men også langsiktig norsk eierskap og fremtidig velferd, uttaler Kaltenborn.
Allerede i oktober opplevde NHO Service og Handel at flere bedrifter tok kontakt for å få bistand til nedbemanning. Samtidig kunne regjeringen meddele at Norges største privateide eiendom nå skulle kjøpes opp av staten. For den nette sum av 2,65 mrd. kroner ble Statskog eier av 90 prosent av Meråker kommune, og fikk med seg et alpinsenter på kjøpet.
Kaltenborn stilte da, i en Dagens Perspektiv-kronikk, spørsmåltegn ved regjeringens prioritering:
Det finnes nok gode begrunnelser for oppkjøpet, men ett av argumentene var at eiendommen på denne måten kunne forvaltes på en bærekraftig måte. Norsk, statlig eierskap skal sikre dette. Det er et paradoks når regjeringen så lett tyr til argumentasjon for å holde eierskap på norske hender når det gjelder en skogeiendom, samtidig som den ikke helt klarer å se effekten av egen skattepolitikk når det gjelder privat eierskap i næringslivet.
- Med dagens helt ferske næringslivsundersøkelse ser vi at det er et overveldende flertall av norske bedriftsledere og -eiere som er enige med oss: norsk eierskap trues av at regjeringen ikke hensyntar bedriftenes virkelighet, mener Kaltenborn.
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.