Første gjennomslag for nye servicejobber i Norge

Nyhet, Næringspolitikk

Publisert

For første gang tar en offentlig utredning opp spørsmålet om skattefradrag for «husholdningsnære tjenester» - det vi i NHO Service og Handel kaller Nye servicejobber. Halvparten av utvalgets medlemmer mener innføring av et slikt fradrag fortjener nærmere utredning.

- Vi har i mange år tatt til orde for at vi må utrede nærmere hvordan økonomiske incentiver for tjenester i hjemmet kan innføres i Norge, slik det på ulike måter er innført i en rekke europeiske land. Skatteutvalgets utredning er første gang dette gis spesiell omtale, og vi er glade for at mange av medlemmene ber om mer utredning, sier administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn. 

Like før jul kom Skatteutvalget med sin utredning «Et helhetlig skattesystem» (NOU 2022:20) til Finansdepartementet. I utredningen omtales også innføring av et skattefradrag for tjenester i hjemmet, omtalt som «husholdningsnære tjenester», basert på de svenske variantene av dette (RUT-avdrag og ROT-avdrag) som har eksistert lenge. Nye Servicejobber, som har vært NHO Service og Handels beskrivelse, minner mest om de tjenestene som i Sverige faller innunder RUT-avdraget – altså tjenester som renhold, enkle installasjoner og reparasjoner, snømåking mv.  

Ordninger som dette finnes i mange europeiske land, som f.eks. Belgia, Danmark, Finland og Frankrike. Innretning og avgrensning av ordningene varierer, men utgangspunkt og målsetning er i hovedsak de samme: Det blir mindre svart arbeid gjennom at prisdifferansen mellom hvitt og svart arbeid reduseres; det skapes nye jobber, ved at diverse arbeid i hjemmet i større grad tilbys og utføres av profesjonelle; disse endringene vil særlig være viktig for sysselsetting av mennesker med lav formalkompetanse. 

Eldre- og bærekraftsperspektivet 

Ett av forholdene skatteutredningen ikke omtaler, men som både vil øke behov for nye servicejobber og bidra til trangere offentlige budsjetter i tiårene som kommer, er den demografiske utviklingen hvor antallet mennesker i pensjonsalder øker, mens antallet mennesker i yrkesaktiv alder går ned. Dette vil øke presset på offentlige tjenester, og det vil også øke presset som pårørende vil kjenne for å hjelpe sine nærmeste.  

I en utredning Vista Analyse gjorde på vegne av NHO Service og Handel (i samarbeid med Pårørendealliansen og Framtiden i Våre Hender) i 2021, ble det vist hvordan et incentiv for tjenester i hjemmet kan være en god avlastning for pårørende, som i stor grad er kvinner, som hvert år utfører 136 000 årsverk i Norge. Mange av disse må jobbe redusert i egen jobb for å ta vare på sine eldre, og mange sliter med å komme tilbake i full jobb etter at pårørendeansvaret er avsluttet. Dette er et godt eksempel på hvor økonomisk ineffektivt det i dag er at tjenester i hjemmet beskattes slik det gjør. 

- Når vi alle lever lenger, så må vi også leve lenger i eget hjem. For å ha god eldreomsorg den dagen vi trenger det, må det bli lettere og mer forsvarlig å bli boende hjemme. Nye Servicejobber vil gjøre det. Eldre og deres nærmeste pårørende vil rett og slett få det bedre av at det innføres en ordning med økonomisk incentiv for tjenester i hjemmet, sier Kaltenborn. 

Det er også enighet i mange miljøer om at reparasjonsøkonomien i Norge må få starthjelp hvis vi skal få en reell sirkulær økonomi. Høye lønninger gjør at reparasjoner ofte taper ift å kjøpe nytt. Nye servicejobber i hjemmet vil kunne være et første steg i retning av incentiver til reparasjon fremfor kast.  

Ber om videre utredning 

Halvparten av Skatteutvalget ber om at innføring av et skattefradrag utredes nærmere: 

«Utvalgsmedlemmene Bettina Banoun, Jarle Møen, Elin Sarai, Karen Helene Ulltveit-Moe og Frederik Zimmer vil tilføye at de mener et skattefradrag for husholdningsnære tjenester fortjener nærmere utredning. 

Disse medlemmene peker på at det svenske finanspolitiske rådet skriver at det i forskningslitteraturen er enighet om at det er effektivitetsfremmende med skattelettelse for husholdningsnære tjenester, og boks 6.6 viser at det kan være privatøkonomisk svært lønnsomt å redusere innsatsen i det formelle arbeidsmarkedet for å arbeide skattefritt i eget hjem. I tillegg kan skattefradrag for husholdningsnære tjenester redusere insentivet til svart arbeid, gjøre det lettere for arbeidstakere med lav formalkompetanse å komme inn i det formelle arbeidsmarkedet og gjøre det lettere å kombinere karriere og omsorgsoppgaver. Rettferdighetshensyn trekker i samme retning, jf. Drøftingen av skatteevne og horisontal likhet i kapittel 5.3.4. 

Husholdninger med lik skatteevne kan få svært ulik skattebyrde ved å tilpasse seg ulikt i valget mellom lønnsarbeid og ulønnet arbeid i hjemmet. Eldre og uføre som i stor utstrekning må kjøpe tjenester i eget hjem, vil dessuten være økonomisk dårligere stilt enn eldre og uføre som kan utføre arbeid i eget hjem selv. Et skattefradrag kan derfor ha en utjevnende effekt i skattesystemet samtidig som det kan virke effektivitetsfremmende og redusere insentivene til svart arbeid. 

Disse medlemmene peker videre på at et bredt skattefradrag for husholdningsnære tjenester reiser 

en rekke utfordringer med hensyn til effektiv avgrensing og administrative kostnader, men at slike innvendinger ikke nødvendigvis forhindrer enhver utforming. Eksempelvis kan fradraget avgrenses til alminnelig hjemmerengjøring, og det kan innføres som en prøveordning. Rengjøringshjelp er en prissensitiv tjeneste og oppfyller i høy grad kriteriet om å være et nært substitutt for hjemmearbeid. Et skattefradrag lar seg også forsvare ved at tjenesten er en utgift til inntekts ervervelse for mange husholdninger. SSBs tidsbruksundersøkelse for 2010 (se Samfunnsspeilet 2012/4) viser at bruk av rengjøringshjelp i husholdninger med barn henger tett sammen med foreldrenes arbeidstid, og særlig med mors arbeidstid. 

Det er viktig å ha en kunnskapsbasert tilnærming hvis en innfører nye elementer i skattesystemet. 

Disse medlemmene mener derfor at ett eller flere forskningsmiljøer bør inviteres til å utrede nytten av en prøveordning og hvordan en eventuell prøveordning kan utformes slik at den senere kan evalueres på en god måte. Det kan for eksempel bygges inn diskontinuiteter i form av en aldersavgrensning.» 

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt