Reduksjon i norsk privat eierskap truer lokalsamfunn

Kronikken fortsetter som følger:
For alle som er opptatt av de lange linjene i norsk næringsliv, er rapporten svært interessant. Den tar for seg eierskap i norsk næringsliv fra 2014 til 2021, og viser at utenlandsk eierskap, for første gang siden analyseperioden startet, er større enn privat norsk eierskap.

En tredjedel av all verdiskapning (BNP) i norsk næringsliv er det altså utenlandske eiere som står for. Andelen utenlandske eiere har ligget relativt stabil de siste ni årene. I 2021 stod de for 36 prosent av den norske verdiskapningen.

Offentlig eid verdiskaping lå på 22 prosent av verdiskapingen i næringslivet, og har hatt stor variasjon fra år til år. Dette skyldes ulike faktorer.

Lokale bedrifters betydning for samfunnsliv

Den negative utviklingen innenfor norske privateide bedrifter bekymrer. Denne andelen er på sitt laveste nivå siden målingene startet i 2014. Verdiskapningen til denne eiergruppen var i 2021 på 35 prosent, en nedgang på fire prosent fra 2018. Dette er utfordrende også ettersom majoriteten av norske privateide bedrifter i stor grad består av små og mellomstore bedrifter utenfor de store byene.

I rapporten er privat eierskap splittet på lokalt og øvrig privat eierskap, der lokalt eierskap er private eiere bosatt i samme bo- og arbeidsmarkedsregion som der bedriften er lokalisert. Kartleggingen viser at denne eierskapsmodellen er svært viktig og utbredt i norsk næringsliv.

Majoriteten (63 prosent) av privat eierskap er nemlig lokalt, målt i andel av verdiskapingen. Disse bedriftseierne er i tillegg lønns- og arbeidsgarantister for lokalsamfunnets innbyggere. De sørger for flertallet av arbeidsplassene i norske bedrifter – faktisk står de for hele to tredjedel av sysselsettingen.

Lokalt eierskap er altså av enorm betydning både for verdiskapningen og bosettingen i Norge, men også for utviklingen av velferdsstaten ettersom de sørger for inntekter til kommune og stat.

Utsatte næringer

Norske private eiere er tydeligst til stede i næringer som bygg og anlegg, næringsmiddelindustri, varehandel og reiseliv.

Rapporten viser at det er over 50 prosent privat norsk eierskap i varehandel og reiseliv. I overkant av en tredjedel av verdiskapingen er lokalt eid i disse næringene. Det er med andre ord stor grad av lokalt eierskap i arbeidsintensive bedrifter, som du finner mye av i servicebransjene.

Disse næringene kjennetegnes av at de er sårbare for svingninger i økonomien og endrede rammebetingelser. Bedriftene ønsker et skatte- og avgiftsnivå som fremmer, ikke skremmer, dem som vil investere i lokalsamfunnet sitt. Folk vil bo der det er arbeid og der det er et godt velferds- og kulturtilbud.

Samtidig skapes arbeidsplasser der det er folk. Kommunene og næringslivet er gjensidig avhengige av hverandre i oppgaven med å skape bolyst og gode lokalsamfunn.

De fleste er små

NHO Service og Handel er landsforeningen for denne sektoren i NHO. Vi har over 7.500 medlemsbedrifter – mer enn dobbelt så mange bedrifter som industrisektoren.

Det har en naturlig forklaring: de aller fleste bedrifter innen service og handel er små og mellomstore bedrifter (SMB), altså bedrifter med færre enn 100 ansatte. Noe av det som kjennetegner disse bedriftene, er at de er hjemmemarkedsfokuserte, og flere av dem er familieeid.

Utviklingen av slike bedrifter har vært grunnleggende viktig for sysselsetting og verdiskaping i Norge, da arbeidsplassene er nødt til å være der hvor pengene tjenes – det vi kaller stedbundne tjenester. Bedrifter med for eksempel frisører, vektere, renholdere, kantiner og servering utvikles og lykkes gjerne fordi de kjenner sitt lokalmiljø godt.

Conluo – et godt eksempel

Et godt eksempel på omstillingsevnen og overlevelseskraften i slike lokalt eide bedrifter er renholds- og kantinebedriften Conluo, som under koronapandemien utviklet en app-basert løsning for bedriftsmarkedet, med lunsj levert på døra.

Conluo, med samlet 250 ansatte, selger nå 3.500 lunsjporsjoner i måneden i Oslo og Østfold og har raskt fått til god lønnsomhet.

Dagligvarebransjen

Et annet eksempel er Rema 1000. Dagligvarebutikkene til Rema er drevet av lokale bedriftseiere, og står for jobbmuligheter lokalt, gjerne også for de som sliter med å komme inn i arbeidslivet. I fjor ble 350 personer formidlet fra arbeidsrettede tiltak til kiosk og dagligvare. Rema 1000 stod for 60 av disse formidlingene.

For norske arbeids- og inkluderingsbedrifter, som ofte er bedrifter eid av kommunene for å sikre at personer på NAV-tiltak kommer tilbake til arbeidslivet, er dagligvarebransjen en viktig medspiller, som finner en jobb og en mer meningsfull hverdag til mange som står utenfor.

Lokalvalget viktig for bedriftenes fremtid

Disse små og mellomstore bedriftene er avhengig av forutsigbarhet for å overleve. Brå endringer i skatter og avgifter, som mange nå opplever, kan være fatalt.

De siste to årene er det blitt både dyrere og vanskeligere å eie og drive bedrift i Norge, på grunn av økt arbeidsgiveravgift for alle med over 750.000 kroner i lønn, økt skatt på arbeidende kapital, som skal betales på grunnlag av papirverdier – uavhengig om bedriften faktisk tjener penger det aktuelle året.

Svekker investeringsevnen

Slik svekkes investeringsevnen og fremtidsutsiktene, og lokalsamfunn står i fare for å miste både inntekstgrunnlag, arbeidsplasser, og samfunnsliv. Fristelsen til å selge bedriften til en større aktør, eller en utenlandsk aktør, øker jo vanskeligere og dyrere det blir å være norsk eier.

Det er et svært viktig valg til høsten. Vi trenger politikere i kommunestyrene som legger til rette for bedriftene og eierne, slik at de fortsetter å satse lokalt og skape bedre og mer bærekraftige samfunn. Norge skal være et attraktivt sted å skape arbeidsplasser.