Vegard Einan er adm. dir. i NHO Service og Handel. Foto: Moment Studio
- Norge trenger et nytt og ambisiøst forenklingsløft. Ikke for byråkratiets skyld, men fordi forenkling er helt nødvendig om vi skal sikre vekst, verdiskaping og velferd i framtiden, skriver Vegard Einan i Dagens Perspektiv.
I NHO lanserer vi i dag rapporten «Norsk konkurransekraft – Veien til vekst»
Rapporten dokumenterer at Norge fortsatt har et godt utgangspunkt, men på avgjørende områder er vi ikke lenger i tet i Europa.
I Norge står vi overfor store og komplekse samfunnsutfordringer: en aldrende befolkning, grønn omstilling, høyere sikkerhetspolitiske spenninger og behovet for økt beredskap. Alt dette skal håndteres samtidig som vi opprettholder og videreutvikler et bærekraftig velferdssamfunn. Det krever et sterkt, konkurransedyktig næringsliv. Da trenger vi, mindre regelbyrde og mer samspill mellom næringsliv og offentlig sektor.
NHO Service og Handel er Norges største arbeidsgiverforening for små og mellomstore bedrifter. Vi er samtidig den største landsforeningen i NHO målt i antall bedrifter. Vårt medlemsgrunnlag speiler en stor og mangfoldig del av norsk økonomi: fra familieeide handelsbedrifter til tjenesteleverandører i renhold, sikkerhet og bemanning. Felles for mange av disse bedriftene er at de ikke har tid, kapasitet eller ressurser til å navigere i stadig mer komplekse og omstendelige reguleringer.
Når vi snakker om behovet for smartere regelverk og færre administrative byrder, så snakker vi på vegne av tusenvis av små og mellomstore arbeidsgivere over hele landet.
NHOs nye rapport «Norsk konkurransekraft – Veien til vekst» slår fast at hele én av fire bedrifter opplever reguleringer og lovkrav, som en betydelig hindring for ekspansjon. Nesten like mange peker på byråkrati og saksbehandlingstider som barrierer.
Dette er ikke nye problemstillinger, men de har forverret seg. Til tross for flere digitale forbedringer og tidligere forsøk på forenkling, viser NHOs medlemsundersøkelser at rapporteringsbyrdene i praksis har økt. Enda mer alvorlig er det at stadig flere bedrifter opplever ustabile rammevilkår. Andelen som mener rammebetingelsene er lite forutsigbare, har økt fra 25 prosent til 40 prosent på få år. Det gjør planlegging, investering og langsiktig drift vanskeligere for hele næringslivet – særlig for de minste.
En viktig årsak til at så mange regler treffer skjevt, er at nytt regelverk ofte utvikles med utgangspunkt i hva store konsern kan tilpasse seg. Det er en systemfeil.
Store selskaper har gjerne juridiske avdelinger, dedikerte compliance-funksjoner og digital infrastruktur for å håndtere komplekse krav. Små og mellomstore bedrifter (SMB) har ikke råd til det. For dem er det daglig leder som fyller ut skjemaene, som søker om godkjenninger, som tolker reglene og som må bære hele byrden av etterlevelse selv, gjerne på ettermiddag og kveld etter å ha stått i produksjonen hele dagen.
Fremtidig regelverk må derfor utformes med utgangspunkt i hva SMB faktisk kan leve godt med. Det bør være standarden. Et krav som er rimelig for en liten bedrift, vil også være håndterbart for de store. Omvendt gjelder ikke.
Derfor er det sterkt urovekkende at regjeringen denne høsten legger ned Regelrådet – den eneste uavhengige instansen som systematisk har vurdert konsekvenser for næringslivet når nye regler foreslås.
Regelrådet har lenge vært ei nødvendig vaktbikkje. Når regjeringen nå tar livet av vaktbikkja, blir ikke behovet for vakthold borte. Regjeringen bør derfor ta inn tydeligere prioriteringer i departementenes og offentlig sektors interne retningslinjer for regel- og lovverksutforming.
Det første spørsmålet bør alltid være hvordan nye regler, dersom de faktisk er nødvendige, kan erstatte eksisterende regler og redusere byråkrati. Kan man ikke si at reglene enkelt kan håndteres av SMB, må man begynne på nytt eller skrote reglene.
Nå står hundegården tom. Resultatet kan bli at vi får enda mer byråkrati og svakere konkurransekraft og verdiskaping. Det er det ingen som ønsker. Helt sikkert ikke regjeringen heller.
I tillegg må offentlig sektor bli en mer aktiv samarbeidspartner i utviklingen av næringslivet. Offentlige anskaffelser utgjør 800 milliarder kroner årlig. I dag brukes en for liten andel av denne summen til å fremme innovasjon, utvikling og nye løsninger – særlig fra SMB.
Det offentlige må stille tydelige krav til kvalitet og effekt, men også åpne for flere typer løsninger og leverandører. Når store, komplekse krav utformes uten tanke på mindre aktørers kapasitet, stenges SMB ute fra markedet – og samfunnet mister verdifulle bidrag.
Samtidig må innovasjon og utvikling belønnes. I dag inngås avtaler der det viktigste er å kontrollere at avtalene ikke brytes, selv om det er flere år siden de ble inngått. I tiden etter kan det ha skjedd innovasjon, eller mer effektive og billigere løsninger kan ha kommet til. Denne gevinsten kan offentlig innkjøper og privat leverandør dele til samfunnets beste, men da må innovasjon belønnes og støttes.
Forenkling må bli en gjennomgående politisk prioritering. Vi foreslår følgende tiltak – i tråd med rapportens anbefalinger:
Forenkling er ikke teknisk – det er samfunnskritisk
Forenkling er ikke et teknisk spørsmål for byråkrater og spesialister. Det er et grunnleggende politisk spørsmål: Hvor mye tid og ressurser skal vi bruke på skjemaer og tolkning, og hvor mye skal vi bruke på å utvikle virksomheten, kundene og arbeidsplassene?
Norge har et næringsliv som vil, som kan – og som er avgjørende for velferden vår fremover. Nå trenger vi politikere og myndigheter som rydder plass, fjerner hindringer og bygger broer. Det begynner med én ting: å gjøre det enklere å drive.
Se også
Norges "Draghi-rapport": Veien til vekst – Hva nå, Norge?
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
