Regelrådet legges ned, som følge av forhandlinger mellom Ap, Sp og SV om revidert nasjonalbudsjett denne uken.
- Regelrådet har siden 2016 vurdert beslutningsgrunnlaget for nye lover og forskrifter for å sikre gode rammebetingelser for næringslivet. Det er det beste verktøyet vi har for å fjerne unødvendig byråkrati, redusere regelverksbelastningen og sikre at Regjeringen ikke overregulerer bort konkurransekraften til norske bedrifter – særlig de små og mellomstore, sier Vegard Einan.
- En god politikk for regelverksutvikling er et fundament for et konkurransedyktig næringsliv. Det er derfor dypt bekymringsfullt at dette organet nå legges ned uten utredning, og i strid med prinsippene om god forvaltningsskikk, sier Einan.
Opprettet av Solberg-regjeringen
Regelrådet ble opprettet av Solberg-regjeringen i 2016. Rådet er næringslivets vaktbikkje som vokter nye regelendringer. Rådet sjekker om utredningsinstruksen overholdes, og om konsekvensene for næringslivets arbeidsbetingelser er vurdert.
Åtte ansatte i Regelrådet, som holder til i Hønefoss, mister jobben.
Rådet legges ned uten at det er foretatt konsekvensutredning. Rådet ligger til Nærings- og fiskeridepartementet og har ti millioner i årlige driftskostnader. Innsparingen på to millioner, som budsjettforliket forespeiler, gjelder forventet effekt på inneværende år. Altså to millioner spart i år, og ti millioner neste år.
OECD anbefaler ordningen
De fleste land har, etter anbefaling fra OECD, tilsvarende regelråd. Et stort, komplisert og voksende regelvelde regnes som en betydelig begrensing av næringslivets konkurransekraft.
En KPMG-evaluering i 2021, konkluderte at Regelrådet var populært i næringslivet. 70 prosent av de spurte i næringslivet mente at rådet hevet kvaliteten på utredningene. 30 prosent av de offentlig ansatte mente det samme.
Se også: -Lesser på med detaljstyring og reguleringer
