Vegard Einan (tv) adm. dir, i NHO Service og Handel i samtale med NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. Foto: NHO SH
Statsbudsjettet for 2026 gir små skattelettelser og økt kjøpekraft, men ingen store lettelser for arbeidsintensive næringer, mener NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum i samtale med Vegard Einan adm dir. i NHO Service og Handel, er i det følgende transkribert og redigert av AI. Innholdet er kvalitetssikret av NHO SH.
Medvind
– Det er et godt budsjett for nåtiden, og et godt budsjett for framtiden, sier Øystein Dørum – men legger til at medvinden for norsk økonomi ikke varer evig.
Når statsbudsjettet legges fram, følger Dørum det tett. Som sjeføkonom i NHO leser han de viktigste tabellene først: makrotall, skatter og hovedprioriteringer.
Små lettelser – null i samlet skatt
Regjeringen legger opp til et samlet skatte- og avgiftsopplegg på null – altså ingen økning i totalnivået. Det betyr noen lettelser for personer, men lite nytt for bedrifter i service- og handelssektoren.
– De fleste får noen hundrelapper mer å rutte med. Det er hyggelig, men ikke nok til å skape feststemning i varehandelen, sier Dørum.
Regjeringen gir om lag fire milliarder kroner i skattelette, men finansierer deler av dette med økte avgifter på elbiler og andre områder.
Økt kjøpekraft kan gi drahjelp
Selv om budsjettet ikke inneholder nye tiltak for service- og handelsbedrifter, peker Dørum på at forbrukernes kjøpekraft trolig øker.
– Regjeringen legger til grunn fire prosent lønnsvekst og 2,2 prosent prisvekst. Hvis de treffer med anslagene, får folk en reallønnsvekst på 1,8 prosent. Det har mye større betydning for privatøkonomien enn eventuelle skatteletter, sier han.
Det betyr at husholdningene får mer å rutte med – noe som kan merkes hos butikker, restauranter og andre tjenestebedrifter.
– Det viktigste for dem som lever av å selge til forbrukerne, ligger egentlig der – at folk har jobb og lønnsevne som tåler en slik vekst, sier Dørum.
Arbeidsgivere møter høyere kostnader
For bedriftene selv er bildet mer krevende. Dørum peker på at budsjettet legger til grunn en lønnsvekst som er høyere enn produktivitetsveksten.
– En reallønnsvekst på 1,8 prosent er omtrent det dobbelte av produktivitetsveksten i norsk økonomi. For arbeidsintensive næringer betyr det økte kostnader, sier han.
Han mener regjeringen balanserer riktig mellom å støtte aktiviteten i økonomien og å la renten virke, men advarer mot å gi «for mye gass».
– Medvind før skjæret
Dørum minner om at Norge i 25 år har hatt økonomisk medvind – drevet av høye olje- og gasspriser og sterk fondsavkastning.
– Vi har hatt flaks. Men inn i neste tiår snur medvind til motvind. Derfor må vi allerede nå gjøre grep som holder offentlige utgifter nede og sikrer et bærekraftig skattegrunnlag, sier han.
For bedrifter i service og handel betyr det at rammevilkårene framover vil avhenge av hvordan staten håndterer utgiftsveksten og arbeidskostnadene.
Et budsjett med sol og skyer
Når Dørum får spørsmål om å beskrive budsjettet med en emoji, ler han:
– Da må det være værmeldingsemojien – sol med tordensky som siger inn fra høyre.
Kort oppsummert:
Statsbudsjettet for 2026 gir stabile rammer og økt kjøpekraft blant forbrukerne, men ingen store endringer for service- og handelsbedrifter. Bedriftene kan få mer aktivitet fra kundene – men må samtidig forberede seg på høyere lønnsvekst og en økonomi som på sikt går fra medvind til motvind.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
