Statsbudsjettet 2026

NHO Service og Handel: Savner kraftfulle grep for forenklinger for næringslivet
- I regjeringens forslag til statsbudsjett signaliserer næringsministeren at hun vil jobbe for ytterligere forenklinger for næringslivet. Jeg hadde likevel ønsket meg tydeligere ambisjoner og signaler om hva som skal være regjeringens mål for forenkling for næringslivet denne perioden, sier Vegard Einan, adm. dir i NHO Service og Handel.

Regjeringens mål har vært å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. Kroner innen 2025. Tiltak i stortingsperioden 2021–2025 gir forenklinger for næringslivet på rundt 7 mrd. kroner årlig. 

Når regjeringens egen fasit viser at det er såpass langt igjen til målet, må det tas mer kraftfulle grep. For bedrifter innenfor service- og handelsnæringene er dette helt avgjørende.

- Mange av våre medlemsbedrifter er små- og mellomstore bedrifter. Hos dem er det gjerne daglig leder som fyller ut skjemaene, som søker om godkjenninger, som tolker reglene og som må bære hele byrden av etterlevelse selv, gjerne på ettermiddag og kveld etter å ha stått i produksjonen hele dagen. Felles for mange av disse bedriftene er at de ikke har tid, kapasitet eller ressurser til å navigere i stadig mer komplekse og omstendelige reguleringer. Derfor trenger vi et forenklingsløft som tar utgangspunkt i disse bedriftenes hverdag, sier Einan. 

NHOs kommentarer til budsjettet
- Pengebruken er noe høyere enn forventet og vi ber Arbeiderpartiet holde igjen i forhandlingene, sier NHO-sjef Ole-Erik Almlid. Mer her

Arbeid & Inkludering i NHO SH
– Regjeringen satser på å få flere i jobb, men overser tiltakene som gir tettest oppfølging og kompetanseheving. 
Statsbudsjettet for 2026 viser at regjeringen ønsker å satse på å få flere som står utenfor arbeidslivet i jobb. Arbeid & Inkludering er bekymret for at tiltakene som gir tettest og bredest oppfølging av disse gruppene ikke styrkes.  Se mer her

NFVBs-kommentar:

Regjeringens fokus på forenkling er veldig bra, men det bør samtidig også gjøres en særskilt innsats for små (mikro) bedrifter, som i dag stort sett har de samme krav til dokumentasjon og rapportering som store industrikonsern. Det stjeler inntektsgivende produksjonstid fra bedriftseierne, er dyrt og unødvendig byråkratisk. Her bør eiere og grundere av mikrobedrifter motiveres gjennom et særdeles forenklet forholde til myndighetene. 

Regjeringens forslag om at lærlingtilskuddet skal stå nominelt fast er ikke godt nok. Vi mener det koster 30% mer i dag enn for få år siden å få en lærling gjennom læretiden i våre bedrifter. Dersom lærlingtilskuddet ikke dekker mer av kostnadene bedriftene tar på seg her (og hos oss er det jo også tapte inntekter da opplæringsansvarlige ikke kan produsere like mye når de også skal lære opp lærlingene), vil bedrifter ENTEN slutte å ta på seg opplæringsansvaret, ELLER de vil bruke lærlingene som billig arbeidskraft til ikke-fagrelaterte oppgaver (som vasking, håndklebretting mm) i salongene. Det lærer de ingenting av, og blir dårlige fagutøvere som produserer dårlig.