Inkludering i arbeidslivet risikerer å bli denne vårens taper

Innlegget fortsetter som følger:

Norsk arbeidsliv har et uttalt mål om å inkludere flere. Likevel står vi i fare for å vedta endringer som i praksis gjør det dyrere, mer risikofylt og dermed vanskeligere for arbeidsgivere å gi mennesker en sjanse.

Forslag om forskuttering av sykepenger kombinert med krav om overtidsbetaling for mertidsarbeid, er to slike grep.

Sett hver for seg kan de høres rimelige ut. Sett sammen kan de få alvorlige konsekvenser for inkluderingen i arbeidslivet.

Ingen er uenig i at arbeidstakere skal få sykepengene sine raskt og forutsigbart. Problemet er at ansvaret for å løse et systemproblem i Nav flyttes over på bedrifter som allerede tar betydelig risiko når de ansetter.

For mange av de virksomhetene som i dag gjør mest for inkludering, gjerne med små marginer og stor vilje, innebærer dette en belastning som kan gjøre det vanskeligere å fortsette å si ja.

Samtidig pågår debatten om deltid og mertid, der EU-retten kan medføre at arbeidsgivere må betale overtidsgodtgjørelse også for mertidsarbeid. Dette kan gjøre fleksible deltidsordninger vanskeligere å tilby, ordninger som for mange er den eneste realistiske inngangen til arbeidslivet.

Handels- og servicenæringene er blant de aller viktigste inkluderingsmotorene i norsk arbeidsliv. Det er her mange unge uten arbeidserfaring får sin første jobb. Det er her mennesker med hull i CV‑en, redusert arbeidsevne, helsemessige utfordringer eller behov for tilrettelegging, får en reell mulighet.

Mange av dem kan ikke gå rett inn i full stilling. De trenger å starte i redusert stilling, jobbe fast deltid, og ta ekstra vakter etter hvert som de føler seg trygge og klare for det.

Denne fleksibiliteten er helt avgjørende for at inkludering skal fungere i praksis. Når arbeidsgivere i tillegg pålegges økte kostnader, både gjennom forskuttering av sykepenger og overtidsbetaling for mertid, endres regnestykket.

Risikoen ved å ansette øker. Terskelen for å si ja blir høyere. Det gjelder særlig for bedrifter med lave marginer og mange ansatte. Dette er virksomheter som i dag inkluderer mange.

Inkludering handler til syvende og sist om at arbeidsgivere tør å ta sjansen. Det handler om ledere som er villige til å investere tid, ressurser og oppfølging i mennesker som ikke nødvendigvis fremstår som det tryggeste valget på papiret. Når kostnadene og risikoen skyves stadig mer over på arbeidsgiver, blir det også dyrere å ta samfunnsansvar i praksis.

Bransjen Arbeid & Inkludering ser dette hver dag. Arbeids- og inkluderingsvirksomhetene og arbeidsgivere jobber tett med dem som står lengst unna arbeidslivet, og vet hvor lite som skal til før viljen til å satse svekkes. Økte kostnader og mindre fleksibilitet gjør at rommet for å prøve og feile blir mindre, samtidig som det er nettopp dette rommet mange trenger for å lykkes i jobb.

Hvis målet er et arbeidsliv med plass til flere, kan ikke løsningen være å gjøre det mer risikabelt for bedrifter å inkludere. Forskuttering av sykepenger og innstramminger i bruken av deltid og mertid må vurderes i sammenheng.

Ellers risikerer vi at gode intensjoner får motsatt effekt: At de som allerede står lengst unna arbeidslivet, blir de som betaler den høyeste prisen.