Rigide og utdaterte regler ødelegger

Kristin Krohn Devold, adm. direktør i NHO Reiseliv og Vegard Einan adm. direktør i NHO Service og Handel har kronikk om dette i Finansavisen.

Altfor mange unge står i dag utenfor arbeid og utdanning, samtidig som næringslivet mangler arbeidskraft. 700.000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeid eller utdanning. Av disse er rundt 120.000 unge i alderen 15 til 29. Klarer vi ikke å få flere unge inn i jobb tidlig og gi dem mestringsfølelse og arbeidsglede, vil utfordringen bare vokse i årene som kommer.

Tjenestenæringen er en av Norges viktigste innganger til arbeidslivet. Det er butikken på hjørnet, frisørsalongen, restauranten, hotellet, veikroen og bensinstasjonen. Tjenestenæringen er alle jobbene som handler om å hjelpe, betjene og gi mennesker gode opplevelser i hverdagen. Ikke minst er det her de aller fleste får sin første jobb. Én av tre ansatte i flere tjenestebransjer er mellom 15 og 24 år, noe som gjør slike arbeidsplasser avgjørende for at unge får arbeidserfaring – enten i sin første jobb eller ved siden av studier. Forskning viser at de som jobber ved siden av studiene, får bedre jobbmuligheter.

For mange unge går ettermiddagene og kveldene etter skolen med til å sitte foran en skjerm. Det er langt bedre å bruke den tiden på jobb, der man får ansvar, lærer hvordan arbeidslivet faktisk fungerer, bygger erfaring og tjener egne penger. En deltidsjobb gir mestring, struktur i hverdagen og en følelse av å bidra. Når reglene gjør det vanskelig å jobbe når behovet for arbeidskraft er stort, blir det vanskelig for flere unge å velge jobb. Spesielt i serveringsbransjen er det kveldstid det er mest å gjøre.

I dag er det store begrensninger på arbeid på skoledager for ungdom under 15 år. En absolutt grense på to timer, uavhengig av hvor lang skoledagen har vært, gjør at mange bedrifter lar være å ansette de yngste. Det skal selvfølgelig være regler som beskytter 15-åringer i arbeidslivet, men en rigid totimersgrense gir lite mening i praksis og tar ikke høyde for hvordan mange jobber faktisk fungerer. Derfor trengs større handlingsrom, uten at hensynet til unges trygghet svekkes, særlig i reiselivet der høysesongene ofte faller på kvelder og helger.

Ungdom bør selv få velge hva de vil bruke tiden på utenom skole. For mange betyr det nettopp å jobbe, heller enn å sitte på skjerm og sosiale medier. Det bør være opp til ungdommen selv, i samråd med foresatte, innenfor trygge og ansvarlige rammer.

Helgearbeid er for mange ungdommer og studenter den tiden som gir reelle jobbmuligheter. Når dagens regler bare tillater arbeid tre søndager på rad, blir det vanskelig å tilby faste stillinger og forutsigbare vakter. Dette er sterkt begrensende for arbeidsmulighetene.

Å åpne for arbeid flere søndager på rad vil gi flere mulighet til å jobbe mer. I dag blir mange unødvendig begrenset – for eksempel en bartender, der søndagen formelt starter allerede lørdag klokken 18. Det er nettopp lørdag kveld folk er ute og tar seg en drink, men dagens regler gjør det vanskelig å jobbe når etterspørselen er størst. Siden helge- og helligdagsarbeid ofte gir bedre lønn, vil en endring gjøre det enklere å tilby stabile ungdomsjobber, særlig i reiselivsnæringen der helgene er da det er mest jobb.

Hvis vi myker opp gamle og rigide regler, kan flere unge komme seg i jobb, færre blir stående utenfor, og bedriftene får den arbeidskraften de trenger – samtidig som vi tar vare på det som er viktig for trygghet og vern.

Det er god ungdomspolitikk. Og det er god næringspolitikk.

Les kronikken her