NHO Service og Handel

Innhold

Om rapportene

Kvalitet19 er basert på DEA-analyse, som er den mest utbredte analyseteknikken i studier av offentlig sektors effektivitet.

DEA-analyse er en ny metodisk tilnærming for NHO Service og Handels kommuneanalyser. Resultatene i årets analyse er derfor ikke sammenlignbare med kommuneanalyser fra tidligere år.

Her finner du datagrunnlaget for kostnads- og kvalitetsanalysen som er utført

Hva er Kvalitet19? Her kan du lese mer.

Spørsmål og svar om Kvalitet19:

Hvorfor er det ikke analyse for min kommune? 

NHO Service og Handel har gjennomført DEA-analyse innen omsorgstjenester, renhold og eiendomsdrift av 178 kommuner. Innen omsorgstjenestene var det 190 kommuner med tallgrunnlag for analyse på kostnadseffektivitet og kvalitet. Det blir færre kommuner som analyseres jo flere tall som skal inngå i analysen, grunnet manglende rapporteringer i offentlig statistikk (KOSTRA) for enkelte kommuner. Så om vi inkluderer tjenesteområdene renhold og eiendomsdrift gir det 178 kommuner med tallene som trengtes for å beregne score innen kvalitet og kostnadseffektivitet i omsorgen og kostnadseffektivitet i renholds- og eiendomsdriftstjenestene.  

Av de 178 kommunene det er beregnet score for innen omsorg, renhold og eiendomsdrift har vi laget egne, omfattende analyser for 90 kommuner. Felles for kommunene som har fått egne analyser er at de er mellomstore eller store kommuner med innrapporterte tall på kvalitetsindikatorene for omsorg som beskrives i analysen. 

  1. Kommunen har for lav befolkning til å ha fått en egen kommuneanalyse (gjelder kommuner i KOSTRA-gruppe 1-6 og 16. 

  2. Kommunen mangler data for å kunne vurdere kvalitet i DEA-analysen. 

  1. Kommunen er stor nok, har tilstrekkelig data til at vi kan beregne DEA-score for kvalitet og økonomisk effektivitet, men har ikke rapportert på et eller flere av kvalitetsmålene som er inkludert i kommuneanalysen. Disse kommunene kan finne sin «score» her

Hvorfor er effektiviseringspotensialet i min kommune så mye mindre i år enn tidligere versjoner av analysen? 

Metodikken er veldig annerledes i år. I tidligere versjoner av har beste praksis basert seg på snittpriser fra private tilbydere og noen svært effektive kommuner. Så ble de 200 største kommunene i landet sammenlignet med enhetskostnadene til disse. I årets kommuneanalyse benytter vi DEA-metode der en eller flere kommuner i hver KOSTRA-gruppe defineres som beste praksis, også måles de andre kommunene opp mot det. Det er derfor tatt flere forbehold i årets sammenligning enn i tidligere versjoner, noe som gir et lavere potensiale og langt flere beste praksis kommuner. En beste praksis kommune i disse analysene vil fortsatt ha rom for å kunne drifte mer effektivt og med bedre kvalitet, men det er ikke tallfestet i våre analyser. 

Hva er DEA-analyse? 

Våre analyser er basert på DEA-analyse (Data Envelopment Analysis) som er den mest utbredte analyseteknikken i studier av offentlig sektors effektivitet. Dette er en ny metodisk tilnærming for NHO Service og Handels analyser. Resultatene i årets analyse er derfor ikke sammenlignbare med kommuneanalyser fra tidligere år. Metoden beregner relativ effektivitet i tjenester som inkluderer flere innsatsfaktorer og produkter, og hvor det er vanskelig å fordele innsatsfaktorene mellom de ulike produktene. Et eksempel kan være omsorgstjenestene, det er vanskelig å si hvor stor andel av årsverkene som går til hjemmesykepleie og hvor stor andel som går til omsorg i institusjon. Flere ansatte arbeider begge steder og deler administrative ressurser.   

Kommunene er sammenlignet med kommuner i samme KOSTRA-gruppe som seg selv. Det betyr at faktorer som kommunestørrelse målt innbyggere og kommuneøkonomi målt i frie og disponible inntekter er hensyntatt. Det er stor variasjon i hvordan kommuner i samme gruppe løser sine oppgaver innen omsorgstjenester, renhold og eiendomsdrift. Kommunene som drifter tjenestene sine med høyest score på kvalitet og kostnadseffektivitet er beste praksis i sin gruppe av kommuner. De andre kommunene i gruppen er sammenlignet med disse kommunene 

Det er kjørt tre DEA-analyser, en som måler tradisjonell økonomisk effektivitet innen omsorg, en som måler kvalitet innen omsorg og en som måler økonomisk effektivitet innen renhold og eiendomsdrift.   

Hvorfor er effektiviseringspotensialet i andel av utgifter mindre enn effektiviseringspotensialet som oppgis av DEA-scoren? 

For å regne dette om til et økonomisk effektiviseringspotensial har NHO Service og Handel gjort om årsverkene til lønnskostnader. Det er gjort ved å gange årsverkene modellen mener kommunen kan redusere for å oppnå effektivitet med 420.000 kroner for ansatte uten relevant fagutdanning og 490.000 kroner for ansatte med relevant utdanning. Vi er klar over at det er store forskjeller i lønningene mellom ulike kommuner og at snittet trolig vil variere, men har valgt satser som gir et økonomisk effektiviseringspotensial likt, eller litt under det som fremgår av kostnadseffektivitetsscoren i kommuneanalysene – for å gi et konservativt estimat. 

Hvorfor er ikke alle kvalitetsindikatorene som omtales i kvalitet19 med i selve DEA-analysen for kvalitet? 

En svakhet med DEA-analyse som metode er at dersom man legger til for mange variabler i analysen så får man lite spredning i resultatene, nesten alle kommuner får score 100 om vi legger inn alle kvalitetstallene. Det er også teknisk utfordrende å gjennomføre analysen med så store datasett. For å vise at det finnes viktige kvalitetsindikatorer utover de fire som inngår i DEA-analysen (som vi har slått sammen til tre ved å legge sammen tall for antall personer med kartlagt ernæringsstatus av hjemmeboende og de som bor på sykehjem for å få to indikatorer inn i en) har vi inkludert flere kvalitetsindikatorer i Kvalitet19.  

For å gi et mer utfyllende bilde beskriver analysen i tillegg hvordan kommunen leverer sammenlignet med kommuner i sin KOSTRA-gruppe på følgende kvalitetsmålinger: 

  • Andel sykehjemsbeboere (67+) som har fått kartlagt sin ernæringsstatus siste 12 mnd (2017) (%)  

  • Andel sykehjemsbeboere (67+) som har hatt legemiddelgjennomgang (%) siste 12 mnd (2017) 

  • Andel sykehjemsbeboere som er fri for helsetjenesteassosierte infeksjoner. 

  • Antall legetimer pr. sykehjemsbeboer pr. uke, gjennomsnitt (2017). 

  • Andel personer (67+) som mottar helsetjenester i hjemmet som har fått kartlagt sin ernæringsstatus (2017) (%) 

  • Andel hjemmeboende med kognitiv svikt som mottar dagaktivitetstilbud (%) 

  • Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten med helseutdanning (2017). 

  • Nærvær i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (100%-sykefraværet, legemeldt og egenmeldt). 

Kommuner med analyse får også innspill til hvor de skiller seg mest fra sammenlignbare kommuner på målt kvalitet.  

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!