Matvarehuset i Bergen ble etablert i 2005 for å forbedre hvordan mat til eldre ble tilberedt, pakket, bestilt og levert til institusjoner og hjemmeboende eldre. Dette erstattet over 40 sykehjemkjøkken, som Bergen bystyre besluttet å legge ned i 2001. Forhistorien var en rapport som dokumenterte misnøye med mat-kvaliteten i institusjoner.
- Bergen kommune er nå godt fornøyd med tjenestene fra Matvarehuset, forteller Rolf Brurås, spesialrådgiver i byrådsavdeling for helse og omsorg.
- Bystyret hadde høsten 2022 en orientering om middagslevering i institusjoner og hjemmetjenesten der den gjennomgående kommentar fra faglig hold var at maten er god og holder høy kvalitet. Det ble også fremlagt bruker- og pårørendeundersøkelser som viser en gjennomgående tilfredshet og en høy score fra brukerne og pårørende, forteller Rolf Brurås.
De første kontraktene var med Askøy og Bergen. Etter det koblet flere kommuner seg på. Det var Os, Vaksdal, Kvam, Gjerdrum, Sørum og Stord. Siden har vi vokst videre. Gründeren av Matvarehuset solgte seg etter hvert ut og Fjordland As kjøpte seg opp til 100% eierskap i 2017.
-Vi omsetter for rundt 100 millioner kroner, og halvparten er fra matomsorg. Vi er 45 ansatte og nylig fikk vi fornyet kontrakt med Bergen, Askøy og Kvam, forteller Alf Helge Halland, daglig leder av Matvarehuset.
Matvarehuset ønsker å være en god partner for kommuner innen matomsorg. Vår kompetanse og produksjon kan enkelt overføres til andre segmenter som for eksempel skoler. Vi mener selv at vi har en kostnadseffektiv løsning som forenkler hverdagen til de som arbeider med eldreomsorg. De sparte midlene kan brukes på ekstra hender i matomsorgen, eller som matverter. Kommunene slipper å forholde seg til sykefravær, investeringer i utstyr og lokaler. Og, de får direkte glede av den samlede læringen vi opparbeider oss ved å levere til mange kommuner, sier Alf Helge Halland.
-Med tydelige rollefordeling i verdikjeden, høye krav til kvalitet og en liten, effektiv organisasjon er det mulig å levere god mat til en lav pris for kommunene, forteller Halland.
Populært i vest: Raspeballe med saltkjøtt, pølse, kålrabistappe og baconfett. Foto: Matvarehuset
- Vår innovasjon består i kontinuerlig å utvikle menyer og våre matretter, sier Halland.
- Vi tilbyr menyer i 6 ukers syklus. Rettene er varierte, og vi tilbyr rundt 35 - 40 unike hovedretter i hver periode. Noen populære retter, som kjøttkaker, er gjengangere innenfor de 6 ukene. Menyutvikling skjer i samarbeid med kommunene. Av og til er det store forskjeller mellom kommunenes ønsker. Kvam kan for eksempel ønske hakkasteik, mens Bergen vil ha persetorsk. Da tilpasser vi oss og gjør skreddersøm slik at de eldre i kommunen blir fornøyde. Menyene tilpasses årstidene og alle høytider feires med tradisjonsmat.
- Vi næringsberegner hver rett, hver dag og i hver menyperiode. Gjennomsnittet for dag og uke må være i henhold til anbefalinger i kosthåndboken. Kost-typen er spesielt tilpasset eldre og har fokus på rett balanse på for eksempel proteiner. Måltidet skal være slik at de eldre ikke blir mette før de har fått i seg nok av de riktige næringsstoffene.
-I det vi kaller ren sone, i kjøkken i pakking og for huset generelt, står kvalitet i høysetet. Det er bokstavelig talt livsnødvendig å produsere trygt og sikkert. Vår mat skal alltid være trygg å spise. Vår kvalitetshåndbok vurderer risiko i hvert produksjonsledd, kritiske kontrollpunkter er definert - og prosesser satt opp for å lavest mulig risiko. Spesielt handler dette om kontroll på råvarer, allergener, oppvarming, holdetider, rask nedkjøling og ubrutt kjølekjede. Vi kjører jevnlige målinger av for eksempel listeria for å sikre god hygiene. Alle produkter har datablad som beskriver i detalj alt man trenger å vite om hver enkelt komponent, sier Halland.
Viktigste bærekraftstiltak for Matvarehuset er å forhindre matsvinn. Bedriften klarte å redusere matavfall med 33% i 2022, mål i andel av produsert volum. Matvarehuset gir i tillegg overskuddsmat til Matsentralen som deler ut dette gratis til de som trenger det.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?