#205

Tall og Trender 2026: Drift og Service

Her er de viktigste tall og trender i drift- og servicebransjene.

I Tall og Trender 2026 presenteres offentlig tilgjengelige tall, medlemstall og tall fra diverse tilgjengelige rapporter og analyser på et overordnet og et mer detaljert nivå per bransje. 

1 Innledning

Bransjedirektør for Drift og Service, Jorulf Brøvig Silde, Epost: jbs@nhosh.no, Mobil: 95720116 og fagsjef Drift og Service Ingeborg Malterud, Epost: ima@nhosh.no og Mobil: 40 88 95 58. Foto: Moment

Uten drift og servicetjenestene stopper Norge. Næringene innen drift – og service leverer tjenester av, for og til mennesker og bygg, basert på kompetanse, metode og teknologi - og med kvalitet som driver.

Bedriftene tar i bruk ny kunnskap, ny teknologi og nye samarbeidsformer både for å lede an i konkurranse og marked og for å fylle behov hos kunder som har krav og forventinger til bærekraft, nye kvalitetskrav og økt effektivitet. 

Drift – og servicebransjene er klart arbeidsintensive og er svært sårbare for raskt økende kostnader på innsatsfaktorer som materialer, matvarer, frakt og renter.

I tillegg til dette har det vært utfordrende å rekruttere arbeidskraft til bransjene som inngår i drift – og servicesektoren. Sykefraværet er lavere enn i offentlig sektor, men høyere enn ønskelig og gjengs i bransjene er dette krevende.  Lederes evne til å håndtere krise og bedriftenes evne til omstilling og innovasjon blir stadig utfordret. Kunde- og markedsdialog har blitt viktigere enn noen gang. Tøffe valg for å sikre bedriftens framtid har vært nødvendige for mange. Vi ser like fullt en del av næringslivet som innoverer, endrer tjenestetilbudet for å møte innkjøperes krav og viser enorm smidighet i krevende tider.

Markedet for tjenester og service knyttet til næringsbygg, formålsbygg og offentlige bygninger er stort og voksende. Bedriftene i bransjen har hatt en sterk vekst historisk og utvider stadig sitt tjenestespekter.

Seriøse og kompetente drift- og servicebedrifter er avgjørende for at næringsliv, offentlig virksomhet og kulturlivet skal kunne utføre sine primæroppgaver og at samfunnet er åpent og folkehelsen ivaretas. Om det gjelder sunn, næringsrik kost i kantinen, hygieniske og smittedempende helsestasjoner eller skadebegrensningsbedriftenes innsats mot klimaskader. Bransjen bidrar til trivsel, helse og økt effektivitet hos sine kunder og ivaretar inneklima, miljøhensyn og ressurseffektivitet i samfunnet. 

Drift og Service har flere underbransjer som beskrives i mer detalj lenger nede.

2. Næringspolitikk

Gjennom bransjeutvikling, bærekraft, digitalisering og beredskap styrker vi drift- og servicebransjenes rolle i samfunnet

Bransjeforeningen Drift og Service og Landsforeningen NHO Service og Handel arbeider på en rekke felter for å sørge for gode og forutsigbare rammebetingelser for livskraftige bedrifter og et bærekraftig næringsliv. Dette innbefatter både rammebetingelser, politikk og offentlige anskaffelser, godkjenningsordninger, MVA- og skatteregler, bruk av bransjestandarder, bærekraftskunnskap og rapporteringsløsninger, muligheter for kompetanseheving på alle nivå innen relevante fagområder, rekrutteringsmetodikker og autorisasjonsordninger.

Bransjeforeningen jobber for:

1. Offentlig / privat samarbeid. Målet er:
Åpne og videreutvikle offentlige markeder slik at seriøse private aktører får reell tilgang til å levere drift- og servicetjenester som sikrer kvalitet effektivitet og beredskap i samfunnet

 Politiske prioriteringer:

  • Arbeide for offentlige anskaffelser som vektlegger kvalitet, seriøsitet og kompetanse, ikke kun pris.
  • Fremme langsiktige kontrakter som gir forutsigbarhet, investeringsevne og innovasjon.
  • Synliggjøre private leverandørers rolle i i samfunnet, beredskap og samfunnskritiske tjenester
  • Bidra til bedre dialog og samhandling mellom oppdragsgivere og næringen.

2.  Kompetanse og arbeidskraft. Målet er:
Sikre tilgang til riktig og tilstrekkelig kompetanse i hele bransjen.

Politiske prioriteringer:

  • Styrke fag- og yrkesopplæring
  • Målrettet og næringslivsvennlig etter- og videreutdanning
  • Løfte statusen til drift- og serviceyrkene som kompetanseyrker med tydelige karriere- og utviklingsløp
  • Bruke arbeidslivet som inkluderingsarena gjennom tiltak or å få flere i arbeid og styrke arbeid for økt sysselsetting

3. Rammevilkår for å styrke bransjens konkurransekraft. Målet er:
Sikre forutsigbare og bærekraftige rammevilkår som gjør seriøs drift mulig.

Politiske prioriteringer:

  • Arbeide for forutsigbare skatte- og avgiftsvilkår som styrker konkurransekraften.
  • Sikre at regelverk og rapporteringskrav er hensiktsmessige og forholdsmessige.
  • Forenkle og redusere dobbeltregulering og unødvendige dokumentasjonskrav
  • Ordninger og økonomisk incentiver for utvikling av et profesjonelt marked for tjenester i hjemmet
  • Fremme løsninger og ordninger som styrker marked og konkurranse innen sirkulærøkonomi, ombruk, gjenbruk.

4. Seriøst arbeidsliv. Målet er:
Et trygt, seriøst og tillitsbasert arbeidsliv

Politiske prioriteringer:

  • Støtte og videreutvikle topart- og trepartssamarbeidet.
  • Arbeide for effektive tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
  • Sikre at tariffavtaler og allmenngjøring praktiseres på en måte som fremmer seriøsitet og konkurranse på like vilkår.
  • Styrke og konkretisere arbeid med likestilling og mangfold.

3 Drift og Service i NHO Service og Handel

Drift og Service er en bransjeforening bestående av bransjer som i stor grad involverer drift og servicetjenester knyttet til vedlikehold, renhold, skadebegrensning, skadedyrbegrensning og forvaltning av bygninger, samt tjenester til de som benytter dem, som serverings og måltidstjenester. Også bedrifter innen et bredere spekter av fasilitetstjenester/FM er medlemmer, både knyttet til industriell FM som kan sies å være drift av tyngre infrastruktur og urban FM som kan sies å være drift av smarte byer og tettsteder.

De fleste av bransjene har sin hovedvekt i proffmarkedet og leverer tjenester til andre bedrifter og offentlige kunder og virksomheter. Leveranseformene variere fra leveranse av enkelttjenester til tette samarbeidsrelasjoner. Samtidig leverer flere av medlemmene tjenester til privat- og forbrukermarkedet, både direkte til privatpersoner og gjennom profesjonelle samarbeidspartnere som borettslag og eiendomsaktører.

3.1 Drift og Service i tall

Bransjeforeningen representerer:

grafikk

Utvikling markedssegmenter i Drift og Service (Kilde: Forvalt.no / SSB)

grafikk

Bransjene i Drift og Service har vært vekstbransjer med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 6,8 prosent. I det første pandemiåret 2020 falt omsetningen betydelig i kantinesegmentet, mens de andre bransjene ble mindre rammet. Samlet falt også lønnsomheten i bransjen i 2020. Utstrakt bruk av hjemmekontor og mobilitetsreduserende tiltak som smitteverntiltak var hovedårsaken til den sterke nedgangen.  Nå er omsetningen igjen i god vekst og omsetningen økte med 11,9 prosent i 2023 og 8,6 prosent i 2024. I 2025 viser SSB omsetningsindeks for tjenester tilknyttet eiendomsdrift (ekskl kantinedrift) en vekst på 5,6 prosent mot 2024. Indeksen som ikke inneholder kantiner har siden 2019 hatt lavere svingninger enn de samlede tallene som inkluderer kantine siden kantinebransjen er den bransjen som har svingt mest siden 2019. Lønnsomheten samlet falt tilbake i 2024. Skadebegrensings-, vaktmesterbransjen økte marginene, mens lønnsomheten i renhold, kantine, skadedyrkontroll falt.  

Vekstrater omsetning Eiendomstjenester NACE 81 (Kilde: SSB 13863) 

grafikk

Verdiskaping i bransjen

Verdiskapingen i bransjen defineres som lønn til de ansatte og driftsresultat som tilfaller eierne. Andelen av verdiskapingen som tilfaller de ansatte i renhold- og kantinebransjen ligger høyt og langt høyere enn det som er tilfelle i industribransjene.

Andel av verdiskaping som tilfaller de ansatte

grafikk

3.2 Sysselsettingsbidrag

Drift- og servicebransjens medlemmer i NHO sysselsetter 37 000 personer fordelt på 23 400 årsverk.

 I 2025 er situasjonen at en samlet drift – og servicebransje jevnt over har behov for arbeidskraft. Da særlig faglært arbeidskraft som kokk, tømrer, renholdsoperatør, byggdrifter, men også på servicemedarbeider uten fagbrevnivå og ledelsesnivå. Relativt store grupper av medarbeidere fra samarbeidsområder inne Schengen (som Polen og Baltikum) vendte ikke tilbake etter pandemien og økonomien i samarbeidsland er bedret. Det er et uttalt mål fra bransjen drift og service å jobbe tett mot karriereveiledningsfeltet og kompetansepolitiske tiltak for å gjøre drift – og servicefeltet mer kjent og attraktivt for både unge, og mennesker som leter etter egnet arbeid i voksen alder. Tjenestenæringen vokser og service leveres i alle norske kommuner, det er jobb å få for fremtiden.

Utvikling antall lønnstakere etter segment (Kilde SSB 13926)  

grafikk

3.3 Miljø og helse

Drift- og servicebransjene har tre hovedtilnærminger til egen rolle når det gjelder miljø og helse.

  • Gjennom sine forretningsmodeller, metodevalg og særskilte tiltak legger bedriftene et grunnlag for at kunder og samfunnet som helhet bedre blir i stand til å ivareta miljø og helse. Eksempler vil her være forretningsmodeller som legger til rette for en økt tjenestefisering fremmer bedre ressursutnyttelse av innsatsfaktorer som materialer, energi og mat. Samarbeid på tvers av bransjelinjer med myndigheter og forskningsmiljøer legger til rette for bedre inneklima, bedre ernæring og lavere klimafotavtrykk.
  • Bransjene og bedriftene arbeider målrettet med å redusere egen miljø- og klimapåvirkning. Eksempler kan her være overgang fra fossile energikilder til fornybare når det gjelder transportmidler og utstyr, metoder som reduserer kjemikaliebruk og utfasing av plastartikler.
  • Bransjen drift – og service har sammen med Landsforeningen NHO Service og Handel et særlig fokus på sirkulærøkonomi. Kompetansemiljøer i skadebegrensningsbransjen trekker dette arbeidet fremover.

3.4 Sosial bærekraft

Bransjens samfunnsbidrag på området sosial bærekraft er markantog medlemsbedriftene leverer et betydelig bidrag i samfunnsregnskapet for velferdsutvikling og sysselsettingsgrad. Veldig mange unge mennesker, nyankomne i Norge eller mennesker som skal tilbake i arbeidslivet etter utenforskap, finner sin yrkesvei hos medlemmene i denne bransjen. Bransjens bedrifter utgjør en skole i norsk arbeidsliv, yrkesrettet norsk for mange uten tung formalkompetanse og en interessant karrierevei for ledere. Bedriftene trenger arbeidskraft jevnt og har ekspertise på mangfoldig rekruttering. På bransje – og bedriftsnivå er det svært mange samarbeidspartnere og ulike prosjekter for inkludering, integrering, språkopplæring og kompetanseheving. Muligheten til å kombinere fagopplæring og lederutdanning etter tanken om å lære hele livet, er en god modell i bransjen drift -og service.

Det er sentralt for bransjen å delta i kontinuerlig kvalitetsheving i slike samfunnsspørsmål og delta aktivt i forskningsprosjekter, planer for fagutdanning, råd – og utvalg som gjør at medlemmene kan fortsette å være motorer for intergring og inkludering, møte offentlige anskaffelser og også økende krav i b2b-markedet.

Seriøst arbeidsliv, ryddige forhold og bidrag til den norske modellen for partssamarbeid er videre sentralt for en bransje som er arbeidsplassen for svært mange mennesker. På vegne av sine medlemsbedrifter bidrar bransjeforeningen Drift og Service i tett samarbeid med Arbeidstilsynet, ulike konstellasjoner mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet, gjennom sine tariffutvalg, arbeidstaker –og arbeidsgiversamarbeid på nasjonalt og europeisk nivå og partssammensatte prosjekt med mer. Blant tiltakene nevnes prosjekt Ren Tilstedeværelse som er finansiert av Hovedorganisasjonenes Fellestiltak og betydelig egeninnsats fra Drift – og service sine medlemmer.

4. Bransjer

Bransjene i bransjeforening Drift- og Service spenner bredt over ulike tjenesteområder og omtales i hver sine avsnitt. Felles for dem er at de stort sett involverer drift, vedlikehold og forvaltning av bygninger og tjenester til dem som oppholder seg i dem.

4.1 Renhold

Renhold er summen av alle oppgaver som er nødvendig for å holde et område rent. Renhold defineres av Arbeidstilsynet som forebyggende helsearbeid fordi det motvirker at sykdommer sprer seg. Uten renhold kan ikke samfunnet holdes åpent og fungere.

Utvikling omsetning og lønnsomhet renhold (NACE 81.21)

grafikk

Renhold i totalmarkedet: Totalmarkedet for renhold var på 17,4 mrd i 2023. Dette er samlede driftsinntekter på bedrifter som registreres under næringskode 81.21 - rengjøring av bygninger og dette dekker både privatmarkedet og bedriftsmarkedet (SSB, Næringenes økonomiske utvikling). I tillegg utfører offentlig sektor en betydelig andel renhold selv, i kommunal (drift- og renhold i kommunal sektor utgjør 23,4 milliarder. Kilde: SSB/Kostra) eller fylkeskommunal eller statlig egenregi.  Mange av de største aktørene i renhold driver også virksomhet i andre segmenter i samme foretak. Typisk er det vanlig å ha både kantinedrift og renhold i samme foretak som inneholder bedrifter som kan ha ulike typer virksomhet. I tallene til SSB splittes omsetningen til et foretak etter hvilken type aktivitet som bedrives i bedriftene (underenhetene). Her vil da omsetningen til et foretak som har bedrifter som både driver kantine og renhold bli splittet. I regnskapsdatabaser følges regnskapet til foretaket og bransjekoden til foretaket. Dette gjør at det blir noe avvik mellom SSBs tall på bedriftsnivå og tall fra regnskapsdatabaser når det er foretak med virksomhet i flere bransjer. Videre finnes det også noe omsetning som av ulike årsaker faller noe allikevel utenfor:

  • Renhold i private og offentlige virksomheter som har ansatt egne renholdere omfattes ikke av statistikken
  • Omsetning fra privatpersoner som ansettes direkte av en husholdning fanges heller ikke opp av statistikken
  • Markedet for renholdstjenester i hjemmet preges av en høy andel svart arbeid og ulovlig aktivitet, som naturlig nok ikke registreres noe sted. Samfunnsøkonomisk analyse anslår etter en gjennomgang av flere kartlegginger og undersøkelser at 40 prosent av renhold i hjemmet er svart, som et konservativt anslag.

(fra Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet Samfunnsøkonomisk analyse)

 Om struktur i renholdsbransjen fra renholdsregisteret til Arbeidstilsynet:

  • 10800 virksomheter inkludert underenheter har status som godkjent renholdsbedrift i Arbeidstilsynets register per mars 2024

 Om ansatte i renholdsbransjen (SSB):

  • 60 635 personer hadde registret renholder (offentlig og privat) som yrke per 4. kvartal 2025 (SSB 11658)
  • Andel kvinner var 78 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker
  • 66 prosent var ikke-vestlige innvandrere, mot 16 prosent totalt alle yrker
  • 36 prosent var under 40 år, mot snitt 47 prosent for alle yrker

 Med en høy andel ikke-vestlige innvandrere, er renholdsbransjen en viktig inkluderingsarena og en bransje som loser mange unge inn i norsk arbeidsliv.

grafikk

Offentlig innkjøp av renholdstjenester:

Det er av stor interesse for renholdsbransjen hvor stort det offentlige konkurranseutsatte markedet for renhold er. Dette har det historisk vært kartlagt ulike tall på, og dette bør vurderes å kartlegges på nytt

  • 70% av renholdere i Norge jobber i privat sektor. 23% i kommunal sektor og 7% i statlig sektor
  • Sykefraværet i kommunal sektor ligger rundt 20% høyere enn i privat sektor
  • KS oppgir på sine sider disse snittutgiftene i kroner til renhold per kvadratmeter for de største kommunene (se sidene til asss-nettverket på ks.no)

Legemeldt sykefravær privat vs kommunal sektor

grafikk

Utgifter til renhold per kvm etter kommune

grafikk

4.2 Servering og måltidstjenester

Bransjen leverer måltidstjenester til offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene leverer og utvikler innovative konsepter som inkluderer varme og kalde retter som hverdagsmat til lunsj, middag, overtidsmat, møtemat og selskapsmat både i kantiner og personalrestauranter, anleggshotell, skoler og barnehager, sykehjem, forsvaret, fengsler og til små og store arrangementer over hele landet Leveransene omfatter i de fleste tilfeller også organiseringen av leveransen inklusive innkjøp, personale og utstyr. Kantinene i NHO Service og Handel driftes både som egne virksomheter og som divisjoner i virksomheter som driver i flere bransjer og leverer integrerte fasilitetstjenester (se avsnitt 4.7)

Utvikling omsetning og lønnsomhet kantine (NACE 56.29)

grafikk

Omsetning i totalmarked for kantiner registrert på næringskode 56.29, kantiner drevet som selvstendig virksomhet var 9,6 mrd i 2023 (SSB). Totalmarkedet er større enn dette, men det er utfordringer med å fange opp deler av omsetningen som ikke rapporteres på denne næringskoden:

  • Kantiner som driftes som en intern del virksomheten i privat eller offentlig sektor, fanges ikke opp av statistikken
  • Kantiner i Studentsamskipnaden inngår ikke i statistikken

 Om ansatte i serveringsbransjen (kjøkkenassistenter) (SSB)

  • 20 406 personer hadde registret kjøkkenassistent som yrke i K4 2025
  • Andel kvinner var 68 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker
  • 46 prosent var ikke-vestlige innvandrere, mot 16 prosent totalt alle yrker
  • 58 prosent var under 40 år, mot snitt 47 prosent for alle yrker
grafikk

Kantiner, med en høy andel kjøkkenassistenter som er ikke-vestlige innvandrere og en høy andel yngre, er en viktig inkluderingsarena.

4.3 Skadebegrensing

Skadebegrensing er innsatsen som kreves for å ta vare på eller redde bygninger og eiendommer i hendelsesforløp som vann-, brann eller naturskade. Skadebegrensingsbedriftene vasker, tørker, reparerer, oppbevarer og gjenoppbygger bygg og innbo som har blitt skadet.

Medlemsbedriftene samarbeider tett med forsikringsselskapene for å sikre bygg og innbo mot ytterligere verdiforringelse, og på denne måten redusere omfanget av skadene og skadeutbetalingene.

Utvikling skadebegrensingsbransjen

grafikk

Skadesbegrensingsbransjen definert som NHO Service og Handels medlemmer innen skadebegrensing hadde en god utvikling i omsetningen i 2024 med en vekst på 13,5 prosent. Bransjen har vært preget av svært svake marginer over tid, men i 2023 hadde bransjen samlet den høyeste marginen siden 2012. Denne utviklingen fortsatte i 2024 med en margin på 3,3 prosent. 

Utvikling brann- og vannskader (Kilde: Finans Norge)

I 2025 var det en nedgang i både meldte brannskader og meldte vannskader i privatmarkedet. Nedgangen i vannskader var betydelig større enn for brannskader. I næringsmarkedet falt både antall meldte vannskader og brannskader i 2025, der også vannskader hadde den største nedgangen.

Utvikling meldte skadesaker privat og næring

grafikk

Utvikling erstatningsbeløp brann og vannskader

Erstatningsbeløpene for vann- og brannskader falt videre i 2025 fra et høyt nivå i 2023 for privatsegmentet, mens det var en marginal vekst i bedriftssegmentet også i 2025.

grafikk

4.4 Bygningsdrift og eiendomsservice

Bygningsdrift og eiendomservice handler om å drifte, vedlikeholde og forvalte eiendom og bygninger innenfor både store og små oppgaver.

Bygningsdrift og eiendomservice består blant annet av:

  • Vaktmestertjenester (snømåking, tilsyn av bygg innvendig og utvendig, avfallshåndtering, drift av tekniske anlegg, m.m.)
  • Gartnertjenester
  • Reparasjoner
  • Årskontroller av for eksempel brann- og ventilasjonsanlegg
  • Mindre bygningsendringer
  • Følge opp slik at HMS-regelverk ivaretas

Bedriftene med næringskode vaktmestertjenester hadde en god utvikling i 2023 i omsetning, men lønnsomheten er svak og den laveste i perioden 2013-23.

grafikk

Om yrket vaktmester (SSB):

  • 22 641 personer hadde registret vaktmester som yrke per 4. kvartal 2025
  • Andel kvinner var 12 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker
  • 17 prosent var ikke-vestlige innvandrere mot 15 prosent totalt alle yrker
  • 26 prosent var under 40 år, mot snitt 47 prosent for alle yrker
grafikk

Vaktmesteryrket har lavere kvinneandel, andel ikke-vestlige innvandrere ca tilsvarende for resten av arbeidslivet, men arbeidstakere med høyere alder enn i mange andre yrker i service- og tjenestesektoren. Flere av de andre yrkene i drift og service-bransjene preges av høy kvinneandel, høy andel innvandrere og lav alder.

4.5 Skadedyrbekjempelse

Skadedyrbekjempelse er en voksende bransje, da det har vært et økende problem med spesielt noen skadedyr, som skjeggkre og veggdyr, de siste årene.

Skadedyrbekjempelse innebærer å beskytte mennesker og bygninger mot skadedyr for å unngå at de blir opphav til helseproblemer eller ødelegger gjenstander. Folkehelseinstituttet skriver at skadedyrkontroll, som omfatter både forebygging og bekjempelse av skadedyr, er en viktig samfunnsoppgave. Skadedyr kan ødelegge gjenstander og næringsmidler, spre smitte samt gi fysiske og psykiske plager. Skadedyr kan være biller, insekter og edderkoppdyr, men også fugler, gnagere og pattedyr som grevling, mink og flaggermus kan være til skade.

Rammene for skadedyrkontroll gis av skadedyrforskriften og annet regelverk, og man skal velge effektive metoder som gir minst mulig risiko for helse- og miljøskade. Ervervsmessig skadedyrbekjempelse kan kun utføres av godkjente skadedyrbekjempere, dvs. personer som har bestått et to ukers kurs på Folkehelseinstituttet og fått godkjent praksis. Privatpersoner kan selv bekjempe skadedyr på egen eiendom. Kommunen er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med at skadedyrbekjempelser gjennomføres på lovlig vis. (Folkehelseinstituttet)

Folkehelseinstituttet utgir i samarbeid med skadedyrfirmaene en statistikk om bekjempelser av utvalgte skadedyr. Se her

Her fremkommer det at bekjempelse av skjeggkre har hatt en eksplosiv utvikling fra 2016 til 2020, og veggdyr en kraftig vekst fra 2010 til 2016, for deretter å flate mer ut.

Totalmarked for skadedyrbekjempelse: Under næringen skadedyrbekjempelse ble det registrert en omsetning i totalmarkedet på 1,1 mrd i 2023 (SSB). Over tid har dette segmentet hatt en sterk vekst og veksten i 2024 ligger litt under trendveksten på 8,1% fra 2012.

grafikk

4.6 Øvrige bransjer

I Drift og Service er det flere bransjer som er samlet under "øvrige bransjer". Dette gjelder:

  • Parkering: Bransjen drifter parkeringsanlegg og parkeringsplasser, samt tjenester som kan medfølge dette. Bransjen er sterkt preget av innovasjon og teknologisk utvikling. Utvikling innen blant annet skiltgjenkjenning og mobilapplikasjoner er en sterk drivkraft i bransjen. Totalmarked omsatte for 5,4 mrd i 2023, en vekst på 15,9%.
    grafikk
  • Redningstjenester: NHO Service og Handel organiserer noen selskap innen bilberging og redning.

    Bompenger: NHO Service og Handel organiserer noen selskap innen bompengeinnkreving.

4.7 Integrerte fasilitetstjenester

Blir også kalt Facility Management eller FM, og er et samlebegrep for organisering og koordinering av mange tjenester som knytter seg til drift, service og vedlikehold, som for eksempel renhold, kantine, sikkerhet, vaktmestertjenester, møteromsservice, resepsjonstjenester m.m.  Mange bedrifter leverer flere tjenester innen integrerte fasilitetstjenester og noen er totalleverandør for nær alle tjenester som knytter seg til drift og service av bedrifters lokaler og for ansatte som jobber i dem.

Integrerte fasilitetstjenester skal effektivisere og forbedre driften av eiendomstjenestene ved at en leverandør organiserer, planlegger og styrer driften av dem.

Integrerte fasilitetstjenester kan deles inn i:

  • Eiendoms- FM: Koordinerer og gjennomfører arbeidsplass- og eiendomstjenester, tradisjonell FM som beskrevet over
  • Industri – FM: Relatert til tjenester spesielt for industri, renhold av maskinpark, drift og vedlikehold av industrielle systemer og installasjoner
  • Urban- FM: Uoversiktlig og voksende marked. Utvikling og drift av byrom og bymessig infrastruktur, typisk relatert til smart-by-utvikling

Markedet for integrerte fasilitetstjenester spenner over nær alle bransjene i bransjeforeningen Drift og service i NHO Service og Handel, i tillegg til bransjer organisert i andre bransjeforeninger, som for eksempel innen sikkerhet.  

Bestill et møte med oss

Bestill et møte med oss

Er du medlem og ønsker bedre kontakt, eller vil du høre mer om fordelene ved å være medlem?