Tall og Trender 2023: Handel

Bransjeforeningen Handel er den bransjen i NHO-fellesskapet som vokser hurtigst. Handel har i dag over 1 800 medlemmer som representerer cirka 25 000 ansatte fordelt på hele bredden av norsk varehandel. Her finner leverandører og produksjonsbedrifter tilknyttet handel, grossister, detaljhandel, dagligvare, faghandel og håndverk sitt hjem.

Å være medlem i bransjeforeningen Handel innebærer tilgang til hjelp når man trenger det innen HR og arbeidsrett, ulike nettverk både innen handel og på tvers av bransjer i NHO-felleskapet, muligheten til å være med å utforme og påvirke bransjeutviklingen for handelen, og ikke minst akuell næringspolitikk for handelsnæringen. Næringspolitikk kan være både nasjonale rammebetingelser som har betydning for handelen, eller særskilte problemstillinger tilknyttet konkurransesituasjonen eller arbeidslivsutfordringer for en bransje innen handel.

Året 2023 ble et utfordrende år for handelen. Etter en lengre periode med pandemi har bransjen gått rett over fra rekordomsetning og sterk utbygning av netthandel og nye digitale handlemønstre til store kostnadsøkninger langs verdikjeden samtidig som forbrukerne har vridd forbruket tilbake til tjenester. I tillegg til dette har økt inflasjon og høye renter redusert forbrukernes kjøpekraft i 2023.

Verdikjeden i handel er i sterk endring med fremvekst av helt nye typer aktører som disrupter den tradisjonelle verdikjeden slik vi kjenner den. Aktører med sterk tilknytning til handel eller nye former for handelsforetak vokser frem, og utfordrer måten handelen tradisjonelt tenker forretningsmodell på. Denne utviklingen vil også påvirke handelen i forsterket grad fremover. Teknologi og bærekraft er sterke drivere for denne utviklingen.

Bransjeforeningen Handel arbeider kontinuerlig med en rekke aktuelle næringspolitiske saker for å sikre forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for medlemmene. Fellesnevner for de fleste tema er deres tilknytning til våre strategiske pilarer: seriøst arbeidsliv, kompetanse og bærekraft.

Bransjeforeningen er blant annet opptatt av:

• Øke handelsnæringens anseelse og bli preferert karrierevei.
• Kompetanse for dagens og morgendagens handelsnæring.
• Bærekraft som objektivt kriterium ved offentlige innkjøp.
• Incentiver for konkurransekraftig norsk netthandel.
• Økt bærekraftig forbrukeratferd.
• Fjerne moms på brukthandel, reparasjoner og utleie av utstyr.

Norsk varehandel sysselsatte 377 400 i 2021 (SSB 12910) og omsatte samlet for 2 181 mrd. Det gjør næringen til landets nest største målt i antall sysselsatte, med ca 13 prosent av total sysselsetting, og tredje største næring ut fra bidrag til total verdiskapning i næringslivet, etter olje og gass og helse og omsorg.

Varehandel deles inn i 3 hovedbransjer:

• Detaljhandel
• Engros- og agenturhandel
• Handel og reparasjon av motorkjøretøy

I det videre vil primært detaljhandel (salg til forbrukere og husholdninger) og i noen grad engroshandel (videresalg av ferdige varer til profesjonelle brukere, herunder butikker) omtales. NHO Service og Handel, med bransjeforening Handel sine medlemmer, befinner seg i disse gruppene.

Omsetningen i Detaljhandel ekskl handel med motorvogner og bensin lå i 2023 på 566 mrd NOK.

Omsetningen i Engros og agenturhandel er den største delen av varehandelen og ligger på anslagsvis 1 150 mrd NOK i siste publiserte tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Den siste delen av varehandel, som organiseres i Norges Bilbransje Forbund, er Handel og reparasjon av motorkjøretøy, som omsatte for 350 mrd NOK i 2023.

Norsk detaljhandel eksklusive salg på bensinstasjoner, som er butikk- og netthandel til forbrukere, hadde en omsetning på 566 milliarder kroner i 2023 og en verdivekst på 3,8 prosent fra 2022 (SSB). Utviklingen i volum har vært negativ de seneste årene da inflasjonen har vært betydelig høyere enn verdiveksten. I etterkant av pandemien har forbrukerne vridd forbruket mot tjenester igjen, samt mot kjøp i utlandet etter at grensene ble åpnet etter pandemien. I tillegg til dette har økte renter og høy inflasjon redusert forbrukerens kjøpekraft.

Utvikling detaljhandel i Norge (Mrd NOK)

Ser man nordmenns totale varekjøp, som også innebærer kjøp i utenlandske nettbutikker, grensehandel av mat, samt handel i utenlandske fysiske butikker på reise, økte de med 6,2% i 2022 etter en vekst på 4,7% i 2021. Dette viser at den sterke veksten i nordmenns varekjøp i Norge også skyldes vridning av kjøp fra utlandet til Norge i tillegg til vridningen fra tjenester til varer. Tall for grensehandel viser at den enda ikke er tilbake på samme nivå som før pandemien, selv om den har økt kraftig siden pandemirestriksjonene ble fjernet. 

Utvikling nordmenns samlede varekjøp (Mrd NOK) 

Oppdaterte tall for detaljhandel finner du her  

De to norske kanalene, som man handler i, har utviklet seg godt under pandemien der netthandelskanalen har hatt den sterkeste veksten frem til 2022. Selv med sterk vekst også i butikkene har netthandelskanalen hatt enda sterkere vekst under koronapandemien. I 2022 og 2023 ser vi fortsatt et mønster der netthandelen vokser sterkere enn butikkhandelen og stadig mer av handelsvolumet flyttes fra butikk og over til nettet. Dette er også en utvikling som forventes fremover i tid. 

 Utvikling vekstrater butikkhandel og netthandel i Norge 

Utvikling lønnsomhet i varehandelen 

Lønnsomheten i varehandelen var under press frem til pandemien, med fallende marginer. Under pandemien var veksten i omsetningen svært sterk med tosifret vekst i 2020 og vekst også i 2021. Dette, kombinert med at handelsbedriftene reduserte kostnader, ga tidenes høyeste marginer under pandemien. Etter pandemien har marginene igjen falt tilbake mot nivåene fra før pandemien. Sterk kostnadsvekst på varer, frakt, store varelagre som må realiseres med rabatter, høye strømkostnader svak kronekurs og økte renter har alle påvirket marginene i negativ retning.  

Mens de aller fleste bransjene fikk være med på oppturen lønnsomhetsmessig under pandemien fikk tilnærmet alle bransjer reduserte marginer i 2021 og 2022. Bransjenes driftsmarginer varierer stort og de mest lønnsomme bransjene i 2022 var urmakere, tekstiler og utstyrsvarer, gullsmed og optikk. Nederst på skalaen ligger dagligvare, kjøkkenutstyr, dyrebutikker, nettbutikker og sport. 

Norsk dagligvarehandel omsattefor 223 mrd NOK i 2023.       

Etter en rekordsterk vekst i 2020 ligger dagligvarehandelen fortsatt på et høyt nivå i 2023 målt i omsetning. Veksten i 2023 var på hele 8,1%, mens volumet falt noe tilbake grunnet en sterk prisvekst på matvarer. Prisveksten på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var i 2023 på 9,8 prosent.  

Omsetningsutvikling dagligvare (Mrd NOK / SSB)

Dagligvarebransjen i Norge er konsentrert, med kun tre store aktører; NorgesGruppen, Coop og Rema 1000, samt noe mindre Bunnpris. Bunnpris kjøper mesteparten av varene sine fra NorgesGruppens grossist ASKO. NorgesGruppen er den største av aktørene, med en markedsandel på 43,5 prosent i 2022.   

Utvikling markedsandeler dagligvarebransjen (AC Nielsen)

Dagligvarebransjen preges ikke av nedgang i butikkdød noe som er trenden for butikker totalt sett i Norge. Bransjen er en av de bransjen som har en stabil butikkmasse og også en økning i 2021. Norge er et av landene i Europa med flest butikker per innbygger, med 7,5 butikker per 10000 innbygger mot 5,7 butikker per 10 000 innbygger i Sverige. Norske butikker er relativt sett små, og i snitt rundt halvparten av størrelsen på de svenske (Menon 2016).

Utvikling antall butikker til dagligvarekjedene (AC Nielsen)

I Norge er en stor og stadig voksende andel av butikkene lavprisbutikker, og disse utgjorde i 2022 hele 69,9 prosent av markedet, noe som er en høy andel sammenlignet med resten av Europa.  

Segmentandeler i det norske dagligvaremarkedet (AC Nielsen)

Netthandel er en salgskanal og ikke en bransje, men det er fremdeles slik at netthandel skilles ut som egen bransje i tall og statistikker. Vi er på vei inn i en tid der fysisk handel og netthandel går om hverandre. Netthandelsbutikkene har opplevd en formidabel vekst de seneste årene og ikke minst fra 2019 til 2020. Koronarestriksjoner førte til en eksplosjon i netthandel og bransjen fortsetter å vokse videre etter pandemien, dog med en betydelig lavere vekstrate.  
Oppdaterte tall for netthandel her

Utvikling omsetning (Mrd NOK) norske nettbutikker (SSB)

Faghandelen opplever et marked i endring som følge av digitalisering, miljøfokus og endret forbrukeradferd. For de aller fleste bransjene førte koronapandemien til sterk omsetningsøkning. Etter at koronarestriksjonene ble fjernet vred forbrukerne forbruket mot tjenester, som de igjen kunne konsumere og dette reduserte forbruket av varer. Økt grensehandel og flyreiser har også bidratt til å flytte varekjøp ut av Norge og til utlandet i 2022 og 2023. Dette var en forventet utvikling, men i tillegg har to andre forhold redusert forbrukernes kjøpekraft. Inflasjon og økte renter har bidratt til å redusere varehandelens volum etter pandemien.

I 2023 preges varehandelen av at vinnerbransjene fra pandemien har falt tilbake. Eksempler på dette er elektronikk, møbel, drikkevarer og byggevare. Det er et tydelig skille mellom kapitalvarer som faller tilbake og varer som forbrukerne i større grad må ha, som dagligvarer og apotekvarer, som utvikler seg bra i 2023. En bransje i sterk vekst er kosmetikk, som ofte vokser i lavkonjunktur (the lipstick effect). Klær, som hadde svak utvikling under pandemien, opplever en rekyl.

Se oppdaterte tall for bransjene i varehandel her

Omsetningsutvikling 2023 (prosentvis endring fra 2022)

Kilde: SSB og Kvarud Analyse (kjøpesenter)

Engroshandel drives av grossister. De er et mellomledd mellom produsentene, som produserer varer, og sisteleddet, som selger til forbrukere. Grossister kan for eksempel ivareta logistikk-, innkjøp-, og lagerfunksjon.  

Agentur- og engroshandel omsatte for 1 150 mrd kr i 2021 (SSB) etter en vekst på 10,9 prosent i 2021. Grossistene selger både til varehandel (detaljhandel), som selger til forbrukere, samt til bedrifter, næringsliv og det offentlige.

Netthandel fra utlandet og grensehandel hadde høy vekst frem til korona stoppet handelen brått mars 2020. Under pandemien var grensehandelen fraværende, men i takt med fjerningen av restriksjonene øker grensehandelen igjen. Trafikken mot de store grensehandelssentra ligger i februar 2024 mellom 5 og 10 prosent under nivået fra før pandemien etter å ha ligget 90 prosent under normalen i pandemien. SSB har i 2023 lagt om grensehandelsstatistikken så 2023 er ikke helt sammenlignbar med 2022 og mest sannsynlig har grensehandelen økt i 2023 sammenlignet med 2022, når man ser på andre kilder som trafikkdata og DnBs korttransaksjoner.  

Se oppdaterte grensehandelstall her

Utvikling grensehandel (MNOK) 2019-2023

• Kvinner er overrepresentert blant ansatte i varehandelen, og utgjør 62 prosent av de sysselsatte, mot 47 prosent som er snitt for alle yrker.  
• Ikke-vestlige innvandrere er representert litt lavere enn snittet for alle yrker 
• Unge under 40 år utgjør 72 prosent av de ansatte i varehandelen, mot 47 prosent som gjennomsnitt for alle yrker. Mange får sitt første møte med arbeidslivet i varehandelen.  

Bransjeforeningen Handel er et område i vekst og et satsningsområde i NHO-fellesskapet. De siste årene har bransjeforeningen Handel fått mange nye medlemmer og teller nå 1 800 virksomheter med 25 000 ansatte.

Retailmarkedet har de siste årene vært i hurtigere endring enn noen gang før. Det har vært store omveltninger i produksjon, distribusjon og last mile, digitale plattformer, netthandel, reell bærekraft, pandemi med omsetningsrekord og inflasjon med sterk kostnadsøkning og forsiktige forbrukere. Det er et vanskelig landskap å manøvrere i. Handel er nok den næringen som kjenner endringer først på kroppen eller tallene, og som først må endre eller tilpasse sin atferd.

Forbruksmønstre er i endring og gir fart til nye bransjer og helt nye typer aktører, som igjen bidrar til utvikling og innovasjon innen varehandel med tilhørende tjenester.
Selv om det alltid handler om å tilby kunden det kunden vil ha på den måten kunden vil ha det, utvikler kundens forventninger og forbruksmønster seg stadig. Kunden har i dag i økt ønske om stabilitet og trygghet, og dette gjenspeilser seg i et ønske om en verdi og et formål fra de virksomheter man velger å handle hos, hvor bærekraft, transparens og nytteverdi vinner frem foran øvrige handelsaktører.

Følgende trender forventer vi mer av:

• Sømløs omnikanal og nye distribusjonsformer: Det er sannsynlig at en stor andel forbrukere vil opprettholde sine nettkjøpsvaner og at vi ser en fortsatt utvikling av nye distribusjonsløsninger som hjemlevering, klikke og hent, og pakkeautomater.
• Stadig optimalisering for lønnsomhet: I etterkant av pandemien dukket det opp flere mørke skyer på himmelen i form av økte drivstoffkostnader, høye strømpriser, inflasjon, forstyrrelser i forsyningskjedene som igjen økte kostnadene i handelen. Kombinert med fallende volumer i takt med gjenåpningen etter pandemien ga dette svekket lønnsomhet i 2022 ned mot nivåene fra før pandemien. 2023 er et år hvor økonomi har vært et sentralt tema og hvor effektivisering og optimalisering kombinert med jakt etter nye tjenester har preget bildet.
• Optimalisering av kanaler: optimalisering av antall butikker kombinert med salg i netthandelskanalen blir en sentral utfordring for handelen fremover. Hvordan kombinere de ulike kanalenes styrker vil bli sentralt for å vinne i en handel som i stadig større grad preges av global konkurranse.
• Teknologi og kunstig intelligens: økt satsing på teknologi og kunstig intelligens blir mer sentralt i en handel med stadig mer komplekse verdikjeder.
• Bransjeglidning: Hurtig bransjeglidning og fremvekst av nye kategorier i typiske “marginkategorier” hos aktører under nedstengningen har gitt ekstra fart på bransjeglidning i handelen, som nå nærmest er normalen. Dette forventes å øke ytterligere i tiden fremover.
• Lønnsom sirkulær økonomi: flere aktører i handelen tilbyr nå reparasjonstjenester, salg av brukte produkter samt en rekke andre initiativ knyttet til bærekraft. Det er også initiativ knyttet til for eksempel mer bærekraftig transport og distribusjon, produktutvikling og nye forretningsmodeller innen utleie, i tillegg til digitale plattformer.