Serveringsbransjen har redusert matsvinnet med 30 prosent per gjest og nådd delmålet for 2025. Nå skal innsatsen forsterkes frem mot halveringsmålet i 2030. På dagens matsvinnsamling var budskapet tydelig: Bedre drift, kompetente medarbeidere og samarbeid med kunder og gjester er avgjørende.
Matsvinn i serveringsbransjen
• 30 prosent reduksjon i matsvinn målt per gjest siden målingene startet.
• 13 prosent reduksjon målt i kilo per innbygger.
• Over 2600 virksomheter deltar i KuttMatsvinn Servering.
• Serveringsbransjen står for om lag fire prosent av Norges samlede matsvinn.
• Over 2500 medarbeidere hadde gjennomført Matvetts digitale matsvinnkurs i april 2026.
• Målet er å halvere matsvinnet innen 2030.
– Serveringsbransjen har vist at det nytter. Vi har gått fra gode intensjoner til systematisk arbeid som gir målbare resultater. Mindre matsvinn betyr bedre ressursutnyttelse, lavere kostnader og reduserte klimautslipp. Dette er bærekraft og lønnsomhet i praksis, sier Jorulf Brøvig Silde, bransjedirektør for Drift og Service i NHO Service og Handel.
Matvetts nyeste tall viser at matbransjen samlet har redusert matsvinnet med 37 prosent siden 2015. Serveringsbransjen har på sin side oppnådd en reduksjon på 30 prosent målt i gram per gjest siden målingene startet, og 13 prosent målt i kilo per innbygger.
Bak resultatene ligger mange års målrettet innsats i kantiner, hoteller, restauranter og andre måltidsvirksomheter. Gjennom KuttMatsvinn Servering, som koordineres av Matvett, deltar over 2600 virksomheter i et felles arbeid med måling, kompetanseutvikling og praktiske forbedringstiltak.
Serveringsbransjen står for rundt fire prosent av det samlede norske matsvinnet. Selv om andelen er relativt liten, er bransjens påvirkningsmuligheter betydelige. Profesjonelle kjøkken møter hver dag et stort antall gjester og kan påvirke både matvaner, porsjonsstørrelser og holdninger til ressursbruk.
– Det er verdt å merke seg at resultatene i stor grad er oppnådd gjennom frivillig bransjesamarbeid. Virksomhetene har delt erfaringer, utviklet kompetanse og forbedret driften. Det viser styrken i å mobilisere næringen rundt felles mål, sier Silde.
Erfaringene viser at matsvinnarbeid ikke først og fremst handler om store investeringer. Det handler om å måle hva som kastes, planlegge bedre og bruke kunnskapen til å justere innkjøp, produksjon og servering.
Potensialet er betydelig. Beregninger presentert av Matvett viser at et hotell som halverer matsvinnet, kan spare over 380 000 kroner årlig. Tilsvarende besparelser er anslått til rundt 86 000 kroner for en kantine og 57 000 kroner for en restaurant.
Men utfordringene varierer. I hotellbransjen er gjester som forsyner seg med mer mat enn de spiser, en sentral årsak til matsvinn. I restauranter kan mangelfull lagerstyring og rullering av råvarer være viktigere.
– Det finnes ingen universalløsning. En hotellfrokost, en bedriftskantine og et sykehjemskjøkken har ulike forutsetninger. Det viktige er at medarbeiderne får kunnskap og verktøy til å gjøre forbedringer i sin egen arbeidshverdag, sier Silde.
Matvett har utviklet en omfattende verktøykasse med måleverktøy, veiledere, tiltaksbank, kommunikasjonsmateriell og e-læring. Allerede i april hadde over 2500 medarbeidere gjennomført det digitale KuttMatsvinn-kurset.
En gjennomgående utfordring er at matsvinnet ikke bare oppstår på kjøkkenet. Mye mat blir også liggende igjen på gjestenes tallerkener.
Bedre informasjon, mer fleksible porsjoner og serveringsformer som gjør det enklere å forsyne seg etter behov, er derfor viktige tiltak.
For kantiner og andre kontraktsbaserte måltidstjenester handler det også om hvordan kundene bestiller og organiserer måltidene.
– En profesjonell måltidsleverandør kan ikke løse alt alene. Når kunden bestiller mer mat enn nødvendig, eller kontrakten legger opp til unødvendig store buffeter og lite fleksibilitet, skapes det matsvinn. Vi må utvikle samarbeidsformer der både oppdragsgiver og leverandør har interesse av å redusere svinnet, sier Silde.
Dette er særlig relevant for offentlige innkjøpere og kommuner som kjøper måltidstjenester eller driver egne kjøkken.
På dagens samling ble erfaringer fra kommunenes arbeid med klimavennlige måltider og matsvinn presentert.
Et prosjekt med 14 kommuner viser betydningen av ledelsesforankring, systematisk måling og bedre kommunikasjon mellom storkjøkken og sykehjem. Tilpasning av porsjoner og produksjonsmengder kan gi betydelige forbedringer.
Samtidig ble det pekt på at dagens økonomiske modeller kan skape utilsiktede hindringer. Dersom et kommunalt kjøkken får lavere inntekter når det produserer mindre mat, kan det oppstå en konflikt mellom økonomiske rammer og målet om redusert matsvinn.
– Dette illustrerer hvorfor vi må se hele måltidstjenesten i sammenheng. Gode løsninger krever riktig kompetanse, gode bestillingsrutiner og økonomiske modeller som belønner effektiv ressursbruk. Her har kommunene og profesjonelle måltidsleverandører mye å lære av hverandre, sier Silde.
Matsvinnloven ble vedtatt i 2025, og myndighetene arbeider med forskrifter og en revidert bransjeavtale. Ambisjonen er å få flere virksomheter med og sikre ytterligere reduksjoner frem mot 2030.
På dagens samling var det bred støtte til målene, men også diskusjon om hvorvidt de nye virkemidlene blir tilstrekkelige og treffsikre.
NHO Service og Handel mener det er viktig at det nye regelverket bygger på eksisterende systemer og den kompetansen som allerede er utviklet.
– Vi trenger krav som bidrar til mindre matsvinn, ikke mer administrasjon. Det må være enkelt å komme i gang, enkelt å måle og enkelt å rapportere. Særlig små og mellomstore virksomheter trenger praktiske løsninger som står i forhold til ressursene de har tilgjengelig, sier Silde.
Han understreker samtidig at bransjen ønsker at flere skal delta i matsvinnarbeidet.
– De store virksomhetene har gått foran, men vi må mobilisere hele bredden av serveringsbransjen. Det handler om å gjøre det enklere å lykkes, ikke vanskeligere å drive.
Med bare fire år igjen til 2030 må tempoet holdes oppe. Erfaringene fra serveringsbransjen viser at systematisk innsats virker, men også at de neste forbedringene vil kreve enda tettere samarbeid mellom leverandører, kunder, gjester og myndigheter.
– Matsvinnet reduseres ikke i forskrifter og rapporter, men gjennom de tusenvis av beslutningene som tas i kjøkkenene hver eneste dag. Når medarbeiderne har kompetanse, ledelsen prioriterer arbeidet og kundene spiller på lag, kan vi nå langt. Serveringsbransjen har vist vei og skal fortsette å ta ansvar, avslutter Silde.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
