Ber om balanserte offentlige kontrakter

Jorulf Brøvig Silde, bransjedirektør i NHO Service og Handel (t.v.) er glad for at næringsminister Jan Christian Vestre ber om balanserte offentlige kontrakter (foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor).

Først pandemi og nå krig, store rekrutteringsutfordringer og en pågående råvare- og energikrise. Et presset Europa påvirker også næringslivet vårt. Nå ber næringsministeren om at offentlige oppdragsgivere tar ansvar i lys av situasjonen.

I et brev til offentlige oppdragsgivere ber næringsminister Jan Christian Vestre om at de bidrar til balanserte kontraktsvilkår. Bakgrunnen er hvordan krigen i Europa, for enkelte næringer, fører til uforutsigbare rammebetingelser, eksempelvis gjennom svingende råvarepriser. NHO Service og Handel har et stort antall medlemmer som rammes, særlig innen bransjen Drift og Service, og spesifikt innen kantinetjenester.

I brevet skriver Vestre: "Jeg oppfordrer derfor oppdragsgivere til å vurdere henvendelser fra leverandører som følge av økte råvarekostnader. Når det gjelder inngåtte avtaler mellom det offentlige og private aktører, må det først og fremst være opp til oppdragsgiver og oppdragstaker å sørge for god kontakt seg imellom om eventuelle utfordringer man har knyttet til overholdelsen av avtaler. Begge sider bør ha felles interesse i dette.”

Private mer fleksible enn offentlige

– Våre medlemsbedrifter trekker frem store forskjeller mellom hvordan offentlig og private bedrifter håndterer rollen sin som oppdragsgiver i denne krisesituasjonen, uttaler Jorulf Brøvig Silde, bransjedirektør i NHO Service og Handel.

Mens private oppdragsgivere oftere setter seg ned sammen med leverandøren og går gjennom situasjonen med tanke på å finne balanserte løsninger, har mange offentlige oppdragsgivere avvist dialog. I stedet henviser disse til en kontrakt med rammebetingelser som ikke tar hensyn til ekstraordinære, økte produksjonskostnader under pandemien, pålagt driftsstans eller krig i deler av Europa og globale ressurs- og råvareutfordringer.

– Vi forstår at regelverket for offentlige anskaffelser er krevende å håndtere når det gjelder endringer i kontrakter, presiserer Brøvig Silde.

Samtidig opplever han at det er mulig å utvise fleksibilitet når endringen har sin årsak i alvorlige kriser.

– Derfor er vi særlig glade for at Vestre trekker frem DFØs veiledning om muligheten for å gjøre nødvendige endringer i allerede inngåtte kontrakter.

Mulighetsrom

I en veileder utformet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), redegjøres det for handlingsrommet som finnes i anskaffelsesregelverket med tanke på fremtidige risikoer og utfordringer. Denne veilederen inneholder også, som Brøvig Silde påpeker, informasjon om mulighetene som finnes for å gjøre endringer i eksisterende kontrakter.

I brevet viser næringsministeren til hvordan balanserte kontraktsvilkår kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Han viser også til hvordan regelverket slik det er i dag, åpner for nettopp dette.

– Utgangspunktet er at endringer som ikke er vesentlige, er tillatt. Det avgjørende for om en endring er vesentlig, er om den fører til at innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten, skriver næringsministeren på dette punktet.

Krever åpen dialog

Med dette som utgangspunkt, mener Vestre at oppdragsgiverne har mulighet til å godta   prisendringer som følge av økte (rå)varepriser.

– Det følger også av anskaffelsesregelverket at oppdragsgiveren kan fastsette endringsklausuler, for eksempel prisindeksklausuler. I uoversiktlige situasjoner kan det være ekstra god grunn for oppdragsgiver til å vurdere å benytte slike klausuler, skriver han.

Når kriser fører til at verdikjedene rammes og det medfører uforutsette store kostnadsøkninger for å skaffe nødvendige råvarer, vil i verste fall en ubalanse i kontrakten kunne føre til at det koster mer å levere tjenesten og produktene enn inntektene kontrakten gir. Slik vil offentlige kontrakter kunne bidra til å svekke bedriftenes soliditet og trygge arbeidsplasser.

Næringsministeren er særlig opptatt av dialog mellom partene i hver enkelt kontrakt, og oppfordrer oppdragsgivere til å vurdere enkelthenvendelser fra sine leverandører.

Konsekvenser

Dersom handlingsrommet i regelverket ikke benyttes, kan dette få store konsekvenser.

Vestre beskriver hvordan ubalanserte kontrakter først og fremst svekker konkurransen i markedet, da det kan presse mindre leverandører ut. Videre kan prisen på tjenesten bli dyrere på sikt, da resterende leverandører må prise inn risiko når de leverer anbud. Samtidig kan dette ramme samfunnet generelt, noe Vestre understreker i sitt brev.

– Det bør ikke være normal kontraktpraksis at hele risikoen for uforutsigbar pandemi, virkninger av krig og helt ekstraordinære produksjonskostnader over hele linjen, ligger på leverandøren alene, sier Jorulf Brøvig Silde.

Det gjør det betenkelig å inngå kontrakt med det offentlige. Bedrifter kan bli presset mot veggen av offentlige oppdragsgivere som ikke viser forståelse for situasjonen.

– Det kan ramme sunne bedrifter, samt gå ut over arbeidsplasser og bedriftens livsgrunnlag, avslutter Brøvig Silde.

Du kan lese næringsministerens brev i sin helhet her.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!