NHO Service og Handel

Innhold

Forbud mot engangsplast – hva nå?

Nyhet, Næringspolitikk, FDV, Handel

Publisert

søppel

Blir forbudt i EU: Engangsbestikk (gafler, kniver, skjeer og spisepinner), plastikkasjetter, sugerør, ørepinner, plastholdere for ballonger og flere andre former for engangsplast. (Foto ColourBox.com)

EU forbyr nå salg av engangsplast der det finnes alternativer. Miljøvernminister Elvestuen har i flere samtaler med produsenter og videreselgere av engangsplast gitt uttrykk for at Norge avventer EU i deres arbeid rundt engangsplast. 27. mars ble direktivet vedtatt.

EU-direktivet (SUP-direktivet) forbyr engangsbestikk (gafler, kniver, skjeer og spisepinner), plastikkasjetter, sugerør, ørepinner, plastholdere for ballonger (men ikke ballonger) samt Oxo-nedbrytbare plast- og matbeholdere og utvidede polystyrenkopper. Med hensyn til plastflasker setter direktivet konkrete reduksjonsmål. Her har Norge et godt pantesystem. I tillegg påbys en obligatorisk merkeordning for å informere om den negative effekten av å kaste ulike type produkter.

Direktivet styrker i tillegg "forurenser betaler-prinsippet", særlig for tobakk (sigarettsneiper). Fortsatt må direktivet godkjennes av de enkelte medlemsstatene på ministernivå. Ifølge Emballasjeforeningen vil dette sannsynligvis foregå på Agri-Food-møtet 15. april. Etter det kan SUP-direktivet anses som formelt godkjent. Norge er forpliktet til å følge og implementere EU-direktiver, men medlemslandene har to år på seg til å innlemme direktivet i det nasjonale regelverket. Dette vil også gjelde EØS-land som Norge. Et forbud i Norge kan derfor forventes å komme innen 2021.

 Formålet med direktivet er å sikre positive effekter for helse og miljø, at forbrukerne får tilgang til mer bærekraftige produkter og til å fremme en sirkulær økonomi.

Det var lite motstand i EU-parlamentet, der kampen om plastfritt hav står like sterkt som hjemme. Hele 560 politikere stemte for, 35 mot.

Uklar felles lovgivning

For plastprodusentene er et entydig rammeverk viktig, og europeiske organisasjoner som Plastics Europe vil derfor legge mye inn på å avklare tvetydigheter. Felles ansvar kan aksepteres hvis det faktisk er felles, ikke hvis noen av landene lar være å implementere produsentansvar og dermed øker konkurransekraften.

Det pekes likevel på at det er praktiske utfordringer knyttet til hvordan man skal skille mellom engangsplast – som er dekket av forslaget – og flerbruksplast som ikke er dekket.

Bransjeavtaler

Miljøvernminister Elvestuen har i flere omganger oppfordret til bransjeinitiativ. Et eget tidligere direktiv fra 2015 som var rettet mot plastposer medførte at handelen med dagligvare- og faghandel, Virke og NHO Service og Handel tok initiativ til å et fond der hver solgte plastpose gir 50 øre etter nærmere avtale mellom utsalgsstedet og Handelens Miljøfond. Tilslutningen forventes i løpet av 2019 å være på 95% av markedet for solgte plastposer. Fondet midler på rundt 300 millioner i året vil bli benyttet til opprydning og forebygging av forsøpling og engangsplast i naturen. 

Det er opprettet en egen plastgruppe i NHO-fellesskapet, der Bransjedirektør Jorulf Brøvig deltar for FDV-bransjen og Merethe Sunde for Handel. Flere av FDV-medlemmene har allerede høye ambisjoner om å fase ut all engangsplast og prøver nå ut erstatningsprodukter.

Mer om saken

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!