Arbeid og lønn på røde dager - jul og nyttår 2025

Hvilke dager er røde i forbindelse med jul og nyttår?

Med røde dager menes dager som etter lov regnes som "helligdager" etter helligdagsfredloven. I forbindelse med jul- og nyttår er dette:

• vanlige søndager,
• første og andre juledag og
• 1. januar.

Men hva med jul- og nyttårsaften?

I utgangspunktet er både jul- og nyttårsaften vanlige arbeidsdager. Arbeidsmiljøloven har likevel fastsatt at arbeidstakere har rett til fri etter:

• klokken 15.00 på julaften og
• klokken 18.00 på nyttårsaften.

Hvis en arbeidstaker må jobbe etter disse tidspunktene, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.

Når kan ansatte jobbe på de røde dagene i forbindelse med jul og nyttår?

Utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri på alle helligdager og søndager. Det finnes likevel unntak som tillater at ansatte jobber disse dagene:

• Arbeid på helligdager er tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig.
• Eksempler på dette er fabrikker med døgndrift, vakthold, aviser, hoteller, helseinstitusjoner og politi.
• Helligdagsfredloven lister også opp unntak for enkelte faste utsalgssteder, hvor arbeid på røde dager er tillatt.
• Typiske eksempler er kiosker, butikker under 100 kvm, kafeer, restauranter, bensinstasjoner og museer.
• Hvis virksomheten din er tariffbundet, kan du unntaksvis inngå avtale med de tillitsvalgte om søndagsarbeid. Dette kan kun gjøres hvis det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov.

Hva skal de ansatte få betalt på røde dager i forbindelse med jul og nyttår?

Om en ansatt har krav på lønn for de røde dagene i julen og nyttår avhenger av hva som er avtalt. Det er vanlig at tariffavtaler har bestemmelser om lønn på disse dagene.

• Hvis arbeidstaker har fast månedslønn, betaler du lik lønn hver måned. Arbeidstaker får lik lønn uavhengig av helligdagenes plassering og hvor mange arbeidsdager og fridager som er i måneden. 

• Hvis arbeidstaker har timesbasert lønn, betaler du lønn for de timene arbeidstaker jobber. Den ansatte får som utgangspunkt ikke betalt for røde dager hvis hun eller han ikke jobber disse dagene. 

Undersøk likevel alltid om du er forpliktet til å betale for disse dagene etter tariffavtale, personalhåndbok eller lignende. I flere tariffavtaler er dette regulert i bilaget "Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai". 

• Hvis virksomheten er i drift på røde dager, skal arbeidstaker som et utgangspunkt få vanlig lønn. Dette kan være aktuelt når det er behov for bemanning og arbeidstaker blir pålagt eller ønsker å jobbe helligdag. 

Hvis det er avtalt i tariffavtale eller individuell avtale, skal du også betale et helligdagstillegg. Da skal du betale lønn etter avtalen. Selv om bedriften ikke er pålagt å utbetale slike tillegg gjennom en avtale, kan andre forhold tilsi at du bør gjøre det. Det kan for eksempel være belønning for å motivere ansatte som jobber røde dager. 

Ansatte som har jobbet på søn- eller helligdager skal senere få fri

Dersom en ansatt først har jobbet på en søndag eller helligdag, er det viktig å huske på at hun eller han som hovedregel skal ha fri den neste søndagen eller helligdagen.

Loven tillater deg likevel å gjøre unntak fra dette gjennom skriftlig avtale med arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av søn- og helligdagsarbeid. Ved slik gjennomsnittsberegning skal den ansatte ha fri minst hver fjerde søndag.

Det er også greit å være oppmerksom på at arbeidstaker som normalt jobber på søndager, kan kreve å få fri enten på søndagen like før ferien eller like etter ferien, hvis ferien er på minst seks virkedager. Formålet med denne regelen er at også arbeidstakere som jobber søndagen før og etter ferien skal få en hel kalenderuke fri.

For nærmere informasjon anbefaler vi å bruke Arbinn sine prosessveiledere, maler, sjekklister og tips. Disse ligger tilgjengelig for NHOs medlemmer på www.arbinn.nho.no.