I vårt høringssvar støtter vi NHOs merknader (uten å gjenta disse), men løfter i tillegg frem tre problemstillinger som vi mener er særlig viktige for tjenestenæringene og for SMB bedrifter som opererer i krevende, lokale og regionale markeder. Høringssvaret til NHO, kan du lese her. Lenke til NHO Service og Handels høringssvar finner du her.
Kort om utvalgets arbeid
Hovedinnholdet i NOU-en er en bred gjennomgang av konkurranseloven fra 2004. Utvalget har vurdert behovet for å oppdatere loven i lys av rettsutviklingen og samfunnsutviklingen, og mandatet har særlig omfattet spørsmål om lovens formål, saksbehandling, sanksjoner, forskriftshjemmel for konkurransefremmende tiltak, fusjonskontroll og klageordning. Samtidig er utvalget tydelig på at det ikke ønsker store materielle endringer i de sentrale forbudsbestemmelsene, blant annet fordi disse i stor grad er harmonisert med EU- og EØS-retten. Forslagene handler derfor først og fremst om modernisering, tydeliggjøring og bedre prosesser, heller enn et oppgjør med lovens grunnstruktur.
Det er et fornuftig hovedgrep. For næringslivet er forutsigbarhet viktig. Når sentrale deler av regelverket fungerer, bør lovrevisjon først og fremst brukes til å forbedre håndhevingen og styrke rettssikkerheten, ikke til å skape ny usikkerhet. Samtidig er det nettopp i skjæringspunktet mellom formell lovtekst og praktisk markedsvirkelighet at flere av de viktigste utfordringene oppstår.
I vårt høringssvar har vi valgt å løfte frem tre temaer som ikke står helt sentralt i utvalgets forslag, men som betyr mye i praksis for våre medlemsbedrifter:
1. En miks av forvaltning og avledet forretningsvirksomhet – utfordrer både oppstart og bedriftene i markedet
Det første gjelder offentlig konkurranse i markedet og Konkurransetilsynets påpekningsadgang. Vi mener det er behov for å se nærmere på situasjoner der offentlige forvaltningsaktører driver avledet næringsvirksomhet i konkurranse med private. Når offentlige aktører opptrer i markeder hvor private allerede leverer tjenester, kan det oppstå konkurransevridning dersom virksomheten ikke skjer på like vilkår. Det kan svekke grunnlaget for private investeringer, innovasjon og drift, og over tid fortrenge velfungerende private markeder.
Derfor mener vi at tilsynets rolle bør være tyngre og mer aktiv, med større vekt på rådgivning, tidlig avklaring og tydeligere virkemidler.
Vi løfter dette frem fordi det for en del bedrifter er en praktisk utfordring. Dette er ikke først og fremst et teoretisk spørsmål om regelteknikk, men om hvorvidt private aktører tør å investere og bygge opp kapasitet i markeder hvor det offentlige både kan være lokal regulator, bestiller og konkurrent. Etter vårt syn bør det vurderes tydeligere krav til konsekvensutredning når offentlig virksomhet etablerer konkurrerende aktivitet i markeder hvor private allerede opererer.
2. Går vi glipp av ønskelig SMB samarbeid?
Det andre temaet vi trekker frem, er behovet for tydeligere og mer praktisk veiledning om lovlig samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter. Utgangspunktet i konkurranseloven skal fortsatt være klart: Konkurrenter skal som hovedregel ikke samarbeide. Samtidig åpner regelverket for visse former for samarbeid når dette er samfunnsnyttig og lovlig. Vårt poeng er at usikkerheten rundt grensene kan bli så stor at bedrifter avstår fra samarbeid som faktisk kunne styrket konkurransen, bidratt til innovasjon eller gitt bedre kvalitet.
Dette er særlig viktig i tjenestesektoren og i lokale og regionale markeder. Mange små og mellomstore virksomheter kan formelt oppfylle kravene i en anbudskonkurranse, men likevel mangle tilstrekkelig stabil tilgang på arbeidskraft, nøkkelkompetanse eller organisatorisk kapasitet til å levere med den kvaliteten oppdragsgiver forventer. I slike tilfeller kan prosjektsamarbeid være det som faktisk gjør reell konkurranse mulig. Når veiledningen oppleves som uklar eller lite tilpasset disse markedene, kan resultatet bli at bedriftene lar være å delta. Det svekker ikke bare den enkelte virksomhet, men også konkurransen om offentlige kontrakter og muligheten for bedre offentlige tjenester.
Det er derfor vi har løftet dette temaet særskilt. Vi mener ikke at samarbeidsforbudet bør svekkes generelt. Poenget er at veiledningen må bli mer relevant og praktisk, særlig for tjenestesektoren. Klarere rammer kan bidra til at flere lovlige og hensiktsmessige samarbeidsformer faktisk blir vurdert, til fordel for både konkurranse, kvalitet og gjennomføringsevne.
3. Markedsetterforskningsverktøy og rettssikkerhet
Det tredje temaet er markedsetterforskningsverktøyet, MEV. Her var både NHO og NHO Service og Handel kritiske da ordningen ble foreslått, fordi den ga Konkurransetilsynet en vid og inngripende hjemmel også i tilfeller der det ikke foreligger lovbrudd. Hovedinnvendingen var at ordningen skaper betydelig uforutsigbarhet for næringslivet, og at rettssikkerhetsmessige sider ikke var godt nok utredet. Det gjaldt blant annet terskler for inngrep, partsrettigheter, forholdsmessighet og forholdet til eiendomsvern og EMK.
Nå som MEV er en del av gjeldende rett, er vårt poeng ikke å gjenta den gamle kritikken for kritikkens skyld. Vårt poeng er at når et så inngripende verktøy først er innført, må rettssikkerheten styrkes i praksis.
Bedriftene må kunne forvente tydelig veiledning om hvordan ordningen skal brukes, hvilke rammer som gjelder, og hvordan de kan ivareta sine interesser i prosesser som gjelder forhold som ikke nødvendigvis er lovbrudd. Det er derfor vi løfter frem behovet for sterkere veiledningsarbeid og interne rammer før verktøyet tas aktivt i bruk.
Våre oppfordringer
Samlet sett er vårt budskap at NOU 2025:11 har et fornuftig hovedgrep: Bevar lovens grunnstruktur, men forbedre håndhevingen og rettssikkerheten. Samtidig må lovrevisjonen ikke gjøre oss blinde for de problemene næringslivet møter i praksis.
Vi fremhever derfor tre ting: å motvirke konkurransevridning når offentlige aktører går inn i markedet, å gi små og mellomstore bedrifter tryggere rammer for lovlig samarbeid, og å sikre at nye og inngripende verktøy som markedsetterforskning brukes innenfor tydelige og rettssikre rammer.