Gi småbedriftene din stemme

Av Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel

I Norge finnes det over 120 000 små og mellomstore bedrifter (under 100 ansatte). Drøyt 7000 av medlemmene i NHO Service og Handel er SMB. Alle disse arbeidsgiverne merker hver skjerpelse av lover, økt byråkrati og ekstra rapportering på kroppen og lønnsomheten.

SMB-bedriftene sysselsetter flertallet av ansatte i privat sektor. I flere distriktskommuner utgjør de små bedriftene hele næringslivet. Det er her ungdom får sin første jobb, det er her nye ideer blir testet, og det er her mye av grunnlaget for familiers, kommunens og statens inntekter legges. Kort sagt: SMB er ikke bare viktig – de er helt avgjørende.

Men hverdagen til disse bedriftene blir ikke enklere. Tvert imot.

Politikken som har vært ført av Arbeiderparti-regjeringen de siste årene, har gjort det mer krevende å være arbeidsgiver i en liten bedrift. Kravet om verneombud for bedrifter helt ned til fem ansatte, er ett eksempel. Ikke fordi vi er imot et godt arbeidsmiljø, tvert imot, men fordi tiltaket ikke er tilpasset virkeligheten for små virksomheter. Når verneombudet må ta et 40-timers kurs, er det en hel uke borte fra produksjon, borte fra kunder og tapt inntekt for en bedrift der hvert fravær merkes på bunnlinjen. Det fungerer i en offentlig virksomhet, men ikke hos frisøren på hjørnet. Enkelt sagt: God intensjon, dårlig virkelighetsforståelse.

Samtidig har regjeringen strammet inn adgangen til både innleie og midlertidige ansettelser. Før kunne en liten bedrift hente inn ekstra folk fra et bemanningsbyrå når behovet oppsto og behovet for å midlertidig øke produksjonen dukket opp. Nå må småbedriftslederne gjøre hele prosessen selv: lyse ut, intervjue, ansette, følge opp. Det er ikke forenkling, det er forvansking.

Det er et paradoks at regjeringen i forsøket på å gjøre et allerede trygt arbeidsliv "tryggere", har gjort det vanskeligere å skape arbeidsplasser.

Til tross for digitalisering og Arbeiderparti-regjeringens løfter om å kutte byråkrati og forenkle for 11 milliarder kroner, opplever arbeidsgiverne liten reell forenkling. Det mest kjente kuttet kom da Arbeiderpartiet i forhandlingene om revidert statsbudsjett la ned Regelrådet over natten. Regelrådet var den eneste uavhengige vaktbikkja som skulle passe på at regelverket faktisk er tilpasset dem som skal bruke det.

Det er et kutt for all del, men det er et kutt i feil ende av byråkratiet, særlig når en av fire små og mellomstore bedrifter oppgir at reguleringer og lovkrav er en betydelig hindring for vekst. Nesten like mange peker på byråkrati og lange saksbehandlingstider. Samtidig mener 40 prosent at rammebetingelsene er uforutsigbare – en kraftig økning fra tidligere år.

Dette er en utvikling som svekker konkurransekraften, ikke styrker den. Det er spesielt alvorlig i en tid der vi trenger flere vekstkraftige bedrifter for å finansiere velferdsstaten og den grønne omstillingen, og flere lønnsomme arbeidsplasser for å slippe flere inn i arbeidslivet.

Hvorfor er dette et problem? Fordi regelverk i for stor grad utformes med tanke på store selskaper med egne juridiske avdelinger,  advokater og systemer. Når de samme kravene treffer en liten bedrift med fem ansatte, er det daglig leder som blir sittende med alt ansvaret – i tillegg til å drive butikk, skaffe kunder og betale lønn. Det er verken bærekraftig eller rettferdig. Det skaper ikke heller arbeidsplasser.

Hva må vi gjøre? For det første må vi stille krav til konsekvensutredninger. Alle nye regler må ha tydelige vurderinger av hvordan de slår ut for små og mellomstore bedrifter. For det andre må vi sette oss ambisiøse mål for forenkling. EU har satt seg mål om 25 prosent reduksjon i regelbyrder, og hele 35 prosent for SMB. Norge bør ikke være dårligere.

For det tredje må vi sørge for at digitalisering ikke blir et nytt hinder, men en reell forenkling. Alle rapporteringsprosesser bør automatiseres, og vi må slutte å be bedriftene sende inn den samme informasjonen til flere etater. En portal fra bedriftene til offentlig sektor må være nok.  

Dette handler ikke bare om konkurranse og lønnsomhet. Det handler om velferd. Om arbeidsplasser i hele landet, sponsing av idrett og kultur, og ungdom som får sin første jobb. Hvis vi gjør hverdagen til de små og mellomstore bedriftene enklere, får vi et sterkere næringsliv og levedyktige lokalsamfunn, i hele landet.

Derfor er mitt budskap enkelt, nå må det være den vanlige arbeidsgivers tur. Stem på de som vil jobbe for flere arbeidsgivere og forenkling. Stem på næringslivet. Det skaper liv i bygd og by.