Fra venstre: Erna Solberg, Ole Erik Almlid og Vegard Einan. Foto: NHO SH
Forenkling er ikke bare en velformulert ambisjon, men en forutsetning for både norsk konkurransekraft og velferd. Det er gledelig at stadig flere politikere ser dette, og også løfter saken i valgkampen. For nå trenger vi færre skjemaer – og mer handling.
Av Vegard Einan, administrerende direktør i NHO SH.
For mange i norsk næringsliv er det ikke snarveier, men snarere en labyrint av regler og rapporteringskrav som hemmer vekst og innovasjon. Dette gjelder særlig små- og mellomstore bedrifter som vi i NHO Service og Handel har svært mange av blant våre 7300 medlemsbedrifter. Digitalisering har riktignok gjort mye enklere, men samtidig har rapporteringsbyrdene økt. Tid som kunne vært brukt på utvikling, innovasjon og verdiskaping, brukes i stedet på mer byråkrati. Utfordring og gode løsninger er godt dokumentert i den nye NHO-rapporten Veien til vekst – Hva nå, Norge?
Nå ser vi at denne erkjennelsen også setter tydeligere preg på politikken. Høyre-leder Erna Solberg lanserte her i VG denne uka et forslag til en statlig forenklingsreform som peker i samme retning. Hun vil redusere statlig byråkrati, innføre et prinsipp om at for hver ny regel skal to fjernes, og etablere et digitaliserings- og forenklingsutvalg under statsministerens ledelse. Hun foreslår også en årlig effektiviseringsreform på minst en halv prosent, uten å gå på bekostning av offentlige tjenester, samt forenklinger i plan- og bygningsloven. Ambisjonen er å frigjøre minst 15 milliarder kroner, som kan brukes bedre i møte med befolkningsvekst og fallende oljeinntekter.
Fellestrekket mellom næringslivets behov og de politiske forslagene er tydelig: Forenkling er en nøkkel til å skape mer aktivitet, færre unødvendige kostnader og bedre bruk av ressurser. Digitalisering alene kan ikke løse utfordringene hvis regelverket i seg selv forblir for tungrodd. Forenkling må være et overordnet mål, ikke bare i det private næringsliv, men også i forvaltningen.
Store selskaper har gjerne juridiske avdelinger, dedikerte compliance-funksjoner og digital infrastruktur for å håndtere komplekse krav. Små og mellomstore bedrifter (SMB) har ikke råd til det. For dem er det daglig leder som fyller ut skjemaene, som søker om godkjenninger, som tolker reglene og som må bære hele byrden av etterlevelse selv, gjerne på ettermiddag og kveld etter å ha stått i produksjonen hele dagen.
Fremtidig regelverk må derfor utformes med utgangspunkt i hva SMB faktisk kan leve godt med. Det bør være standarden. Et krav som er rimelig for en liten bedrift, vil også være håndterbart for de store. Omvendt fungerer ikke. Det ser vi konsekvensene av nå.
Samtidig er det nødvendig å være varsom. Effektivisering og reduksjon av byråkrati må ikke føre til at kvaliteten i tjenestene svekkes, eller at viktige hensyn til miljø, rettssikkerhet og ansvarlighet settes til side. Ny teknologi og kunnskap kan hjelpe oss med dette.
Forenkling er likevel ikke et moteord, men en absolutt nødvendighet. Enten det gjelder konkurransekraft i næringslivet eller bærekraft i offentlig sektor, handler det om å frigjøre ressurser slik at de kan brukes der de gir størst verdi: i frontlinjen, nær menneskene. Erna Solbergs forslag kan gi et viktig løft i den retningen, dersom de følges av kloke prioriteringer og en vilje til å gjennomføre endringene i praksis. Norge trenger mindre byråkrati og mer handlingsrom, både i privat og offentlig sektor.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
