Rødt tar feil om bemanningsbransjen

Se innlegget forkortet i Finansavisen her

Innlegget fortsetter som følger;

Vi forstår at dette springer ut av ideologiske standpunkter, men gjentatte uriktige påstander blir ikke riktigere av å bli gjentatt. Det er på tide å rydde opp i misforståelsene.

Bemanningsbransjens hovedoppgave er å koble mennesker som trenger arbeid med virksomheter som trenger folk. Normalt dreier det seg om midlertidige behov hos kundene, noe som løses av personer fast ansatt i bemanningsbedriften med forutsigbar arbeidstid og lønn. Dette gir mange en verdifull inngang til arbeidslivet – særlig for dem som ellers sliter med å få innpass. Mange arbeidstakere får både erfaring og tilbud om fast jobb gjennom oppdrag i bemanningsbransjen. Medarbeiderundersøkelsen som i 2024 ble gjennomført av Ipsos viser at 79 prosent er fornøyd med å arbeide i bemanningsbransjen. 69 prosent vil anbefale venner og bekjente å jobbe i bransjen.

La oss gå gjennom Martinussens påstander – og realiteten:

Påstand 1: «Det blir ikke flere jobber og det kommer ikke flere i jobb av at folk leies ut fra et bemanningsforetak.»
Tvert imot. Bemanningsbransjen gir mange mennesker muligheter de ellers ikke ville fått. Ofte ville ikke arbeidsgiver og arbeidstaker funnet hverandre uten bemanningsbyrået som bindeledd. I mange tilfeller er alternativet ikke fast ansettelse, men ingen jobb i det hele tatt. Bransjen gir flere tilgang til jobb og bidrar til at flere får fast ansettelse over tid. Bransjens statistikk viser at det i 2024 var mer enn 60 000 personer som arbeidet via bemanningsbyråer. Av disse var 58 prosent under 34 år. Medarbeiderundersøkelsen for 2024 viser at 24 prosent av de ansatte i bransjen kom fra skolebenken og at mer enn 20 prosent kom fra arbeidsledighet. En stor andel av disse tilbys jobb hos kunde eller hos andre som følge av den erfaring som de har fått via oppdraget. Medarbeiderundersøkelsen viser likevel at så mange som 26 prosent av dem som blir tilbudt slik jobb avslår dette siden de foretrekker å jobbe i bemanningsbedriften.

Påstand 2: «Bemanningsbransjen gir mindre kompetanse og lavere produktivitet.»
Dette er feil. Bemanningsbedriftene kobler kompetanse og behov – både nasjonalt og internasjonalt. Når riktig kompetanse ikke finnes lokalt, henter bemanningsbransjen den dit den trengs. Uten denne tilgangen risikerer virksomheter å stå uten nødvendig arbeidskraft, med reelle tap i produktivitet og verdiskaping som resultat. Bransjen bidrar snarere til å tette kompetansegapet – ikke forsterke det.

Påstand 3: «Bemanningsbransjen tilbyr billig arbeidskraft, noe som hemmer investeringer i teknologi og effektivisering.»
Dette er en grov forenkling. Likebehandlingsprinsippet i norsk lov sikrer at innleide arbeidstakere får minst samme lønns- og arbeidsvilkår som om de var direkte ansatt i innleiebedriften. Arbeidstilsynet har gjentatte ganger bekreftet at bransjen i stor grad følger reglene – og på enkelte områder tilbyr bedre betingelser enn oppdragsgiverne. Bransjen tilbyr fleksibilitet – ikke lavkost. Det er et verktøy for omstilling, ikke en brems for utvikling.

Påstand 4: «Bemanningsforetakene tar ikke inn lærlinger og satser ikke på ungdom.»
Fakta er at bemanningsbedrifter har søkt om å bli godkjent som lærebedrifter, men har blitt avvist. Dette er et politisk valg – ikke et uttrykk for manglende vilje. I praksis gir bransjen hvert år jobbmuligheter til tusenvis av unge, og mange aktører tilbyr egne opplæringsprogrammer – for eksempel Manpower, Adecco og Academic Work. Det er en realitet, ikke en påstand.

Påstand 5: «Innleie er en låvedør for løsarbeid og dårlige vilkår.»
Dette er misvisende. De aller fleste som jobber i bemanningsbransjen er fast ansatte, med lønns- og arbeidsvilkår på linje med, eller bedre enn, sammenlignbare stillinger i innleiebedrifter. Bemanningsbransjen er ikke en snarvei til dårlige forhold – den er en vei inn i arbeidslivet. Mange ansatte i bransjen er studenter eller nyutdannede. For denne gruppen er arbeidserfaring og utvikling av allerede tilegnet kunnskap, samt muligheten til selv å kunne bestemme arbeidsmengde og arbeidsplass, viktige begrunnelser for valg av bransjen som arbeidsgiver. Dette viser medarbeiderundersøkelsen 2024. Samtidig ser vi i undersøkelsen at gruppen over 55 år er stadig økende i arbeidsmarkedet. De ønsker frihet og fleksibilitet, samtidig som de ønsker å holde kontakt med arbeidslivet i en periode der pensjonisttilværelsen nærmer seg.

Påstand 6: «Bemanningsbransjen omgår regelverket og utnytter smutthull.»
Vi kjenner oss ikke igjen i dette bildet. Arbeidstilsynet fører jevnlig tilsyn med bransjen, og deres egne rapporter viser at bemanningsbransjen er en av de bransjer med færrest reaksjoner etter tilsyn. Det finnes useriøse aktører – som i alle bransjer – men det er feil å mistenkeliggjøre en hel næring basert på enkelteksempler. Seriøse bemanningsbyråer opererer etter strenge reguleringer, som sikrer rettferdige arbeidsvilkår og lønninger. Eksempler inkluderer tariffavtaler og krav til likebehandling.

Konklusjon: Ideologi må ikke trumfe fakta
Marie Sneve Martinussen gir et svartmalt og feilaktig bilde av en viktig næring som spiller en avgjørende rolle i arbeidslivet. Istedenfor å bekjempe bemanningsbransjen, burde vi diskutere hvordan den best kan brukes som et verktøy for inkludering, fleksibilitet og verdiskaping.