Under en paneldebatt ledet av Gunnar Bakke, direktør i NHO Baker- og konditorbransjens landsforening, møttes stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune (Frp) og Vebjørn Gorseth (Ap). Begge sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Mange unge faller utenfor
Debatten tok utgangspunkt i en økende utfordring: Stadig flere unge havner i det som ble omtalt som «karrieretåka» – og lykkes ikke i utdanning og arbeid. Panelet var samstemte om at yrkesfag, særlig innen mat- og produksjonsfag, er en underutnyttet mulighet.
-Bransjene våre tilbyr praktisk læring, mestring og rom for kreativitet. Det gir både jobbmuligheter og grunnlag for et godt liv, ble det påpekt.
Samtidig ble dagens utdanningssystem kritisert for å være lite fleksibelt og dårlig tilpasset elever med praktiske evner.
Fylkeskommunene presses på økonomi
Fylkeskommunenes rolle i dimensjoneringe av videregående opplæring ble diskutert. Panelet pekte på at yrkesfag er kostbare å drive, og at disse ofte er de første som rammes når budsjettene strammes inn.
Dette skaper et paradoks: Samtidig som det brukes store ressurser på å rekruttere til yrkesfag, bygges tilbudene ned lokalt. Resultatet er at mer ansvar skyves over på bedriftene, som må ta en stadig større del av opplæringen.
Demografi og geografi krever nye løsninger
Færre ungdommer og store geografiske avstander gjør dagens skolestruktur stadig mindre bærekraftig. Med elevnedgang frem mot 2040 og mange små fagmiljøer, ble det stilt spørsmål ved hvor lenge man kan opprettholde svært små klasser.
Panelet etterlyste nye og mer fleksible opplæringsmodeller, blant annet:
- mer nett- og modulbasert undervisning
- tettere samspill mellom skole og bedrift
- kombinasjoner av fysiske og digitale løsninger, særlig tilpasset distriktene
Praktiske fag er bygget ned
Et tydelig kritisk punkt i debatten var nedbyggingen av praktiske fag i grunnskolen. Sløyd, skolekjøkken og håndverk har fått mindre plass, og mange elever går gjennom hele skoleløpet uten å oppleve praktisk mestring.
– Mestring er avgjørende for motivasjon. Når den uteblir tidlig, mister vi mange før de i det hele tatt når videregående, var panelet enige om.
Det ble understreket at praktisk læring må inn langt tidligere – allerede i barnehage og barneskole – og at skolen i dag i for stor grad er tilpasset «gjennomsnittseleven».
Frafall
Frafall i yrkesfag, særlig i overgangen fra skole til læreplass, ble løftet frem som et alvorlig samfunnsproblem. Årsakene er sammensatte: brå overgang til arbeidslivet, store forskjeller mellom lærebedrifter og varierende kvalitet i opplæringskontorene.
Blant tiltakene som ble diskutert var tettere oppfølging etter VG2, mer likeverdige ordninger og større fleksibilitet i regelverket for å ta hensyn til ulike livssituasjoner.
– Dimensjonering må styres av arbeidslivets behov
Debatten ble avsluttet med et alvorlig bakteppe: Norge kan mangle titusenvis av fagarbeidere innen 2030. Mangelen truer både verdiskaping, beredskap og velferd – samtidig som mange unge står uten læreplass.
Panelet var enige om at:
- næringslivet må være tydeligere på kompetansebehov
- politikerne må tørre å prioritere utdanninger som gir jobb
- dimensjonering av utdanning ikke kan være verdinøytral, men må ta utgangspunkt i samfunnets reelle behov
Landskonferansen i Stavanger konkluderte: Skal flere unge inkluderes, og skal Norge sikre nok fagarbeidere i årene som kommer, må yrkesfagene styrkes – ikke svekkes.
