Varehandelen vokste 3,9 prosent i februar

Volumet økte med 2,1 prosent. Det viser at veksten ikke bare skyldes prisøkninger, men også høyere faktisk handel. Hittil i år er veksten 5,5 prosent i verdi og 3,3 prosent i volum.

Netthandelen hadde sterkest utvikling i februar, med en vekst på 5,6 prosent i verdi og 5,5 prosent i volum. Butikkhandelen vokste 3,8 prosent. Kjøpesentrene utviklet seg svakere enn den samlede varehandelen.

Veksten i varehandelen drives særlig av bedre kjøpekraft hos husholdningene. Høy lønnsvekst og lavere inflasjon har bidratt til å styrke forbrukernes økonomi, og dette gir utslag i økt handel. Samtidig er det blitt større usikkerhet knyttet til rente og inflasjonsutviklingen fremover. Der det tidligere var ventet rentenedgang i 2026, er det nå forventninger om én eller to renteøkninger, noe som kan dempe kjøpekraften dersom det slår til. Økte priser vil også påvirke kjøpekraften negativt. 

– Varehandelen fortsetter den positive starten på året, og det er særlig gledelig at både verdi og volum vokser. Det tyder på at husholdningene gradvis har fått bedre økonomisk handlingsrom. Samtidig er det grunn til å følge rente- og prisutsiktene nøye, fordi økt usikkerhet raskt kan påvirke forbruket fremover, sier bransjedirektør Linda Vist.

Akkumulert per februar er bensinstasjoner den eneste bransjen med negativ vekst. Ur- og gullsmedvarer har den sterkeste veksten så langt i år, sammen med leker, elektronikk og apotek. I februar isolert sett hadde tre bransjer negativ utvikling: møbler, byggevare og bensinstasjoner. Blant de større bransjene var apotek sterkest i februar.

Tallene tyder på at norsk varehandel fortsatt har drahjelp fra bedret privatøkonomi, men også at utviklingen fremover kan bli mer usikker dersom rentebelastningen for husholdningene øker.

Se analysen her (pdf)