Oslo Economics spår et underskudd på 50 milliarder

#205

Skal man forhindre et underskudd på 50 milliarder kroner innen 240 bør private tjenesteleverandører i langt større grad slippe til på det norske arbeidsmarkedet, viser rapport fra Oslo Economics. Rapporten tar for seg sykehjem, hjemmetjenester, matleveranser, fysisk aktivitet, kunde- og callsentre, regnskap og lønn.

Offentlig pengebruk vil bli en stort sluk fremover, dersom det ikke tas grep, i følge rapporten fra rådgivnings- og analyseselskap Oslo Economics. Allerede i 2040 vil landet gå med et årlig underskudd på 50 milliarder kroner, dersom velferdssamfunnet skal holdes igang.

Rapporten har tatt for seg utvalgte områder innenfor offentlig sektor hvor man kan ha private leverandører, slik som sykehjem, hjemmetjenester, matleveranser, fysisk aktivitet, kunde- og callsentre, regnskap og lønn. Bare ved å ta i bruk flere private tilbydere av hjemmetjenester, som hjemmesykepleie, vil dette kunne gi over 4 milliarder kroner i årlige besvarelser.

I dag utfører private aktører tjenester for 100 milliarder kroner på oppdrag fra det offentlige. Det tilsvarer om lag 15 prosent av oppgavene som offentlig sektor kan sette ut.

Sammendrag

Rapporten tar for seg offentlig sektors bruk av private aktører overordnet og innenfor følgende utvalgte tjenesteområder: Hjemmetjenester, sykehjem, trening og fysisk aktivitet, matlevering, callsentre, IKT, samt regnskap, lønn og innfordring. Det offentlige bruker betydelige ressurser på å levere ulike tjenester til innbyggere, og for å utføre sine kjerneoppgaver trenger offentlige virksomheter ulike støttefunksjoner. Mange av disse tjenestene og støttefunksjonene er egnet for bruk av private, men tjenestene produseres likevel i stor grad i egenregi eller konkurranseutsettes bare til en viss grad.

Offentlig forvaltning består av statsforvaltningen og kommuneforvaltningen og har samlede lønnskostnader på 470 milliarder kroner. Offentlige innkjøp var i 2016 på 368 milliarder kroner. Det er lagt til grunn at rundt 25 prosent av oppgavene i offentlig sektor innebærer myndighetsutøvelse. Dette tilsier at oppgaver for om lag 630 milliarder kroner kunne vært satt ut til private. Vi estimerer at oppgaver for litt over 100 milliarder kroner er satt ut til private i dag. Det er dermed potensial for ytterligere bruk av private aktører på over 500 milliarder kroner.

Bruk av private aktører og økt konkurranse kan gi opphav til positive samfunnsøkonomiske effekter. Ifølge Perspektivmeldingen 2017 vil handlingsrommet i offentlige finanser bli betydelig lavere enn vi er vant til i årene fremover. En aldrende befolkning med flere eldre og relativt sett færre yrkesaktive og et betydelig lavere bidrag fra petroleumssektoren, vil bidra til at offentlige utgifter vil øke raskere. Konkurranse og bruk av private aktører kan være et virkemiddel for å oppnå en mer effektiv offentlig forvaltning. Estimater tilsier at offentlige oppgaver for over 500 milliarder kroner potensielt kunne vært satt ut til private. Dersom man ved bruk av konkurranse reduserer utgiftene knyttet til disse oppgavene, vil det kunne bidra til å dekke noe av inndekningsbehovet. Våre beregninger tilsier at man vil tette velferdsgapet dersom utgiftene knyttet til konkurranseegnede oppgaver reduseres med 0,8 prosent hvert år frem til 2060, mens velferdsgapet halveres dersom man reduserer utgiftene med 0,4 prosent årlig. Dette er beregninger som ikke vurderer øvrige virkninger på økonomien som følger av reduserte offentlige utgifter. Det kan være ulike grunner til at fordelingen av tjenesteproduksjonen i offentlig sektor er som i dag. En forklaring på at det offentlige produserer tjenester, er knyttet til at det offentlige, blant annet gjennom oppbyggingen av velferdsstaten, har påtatt seg å finansiere en rekke tjenester til borgerne. At det offentlige er gitt et mandat for å sikre et sosialt, likeverdig tilbud betyr ikke at det offentlige selv må stå for produksjonen av tjenestene. Det offentlige kan ha forvaltnings- og finansieringsansvaret, uten å drifte en tjeneste i egen regi. Rapporten er laget på oppdrag for hovedorganisasjonen Virke.

Se rapporten